Ta en tomat!
-Jeg ser det når barna har med venner hjem og jeg kutter opp noen grønnsaker de kan spise før middag. Jeg har aldri opplevd at de ikke vil ha det, sier Knut-Inge Klepp.
Knut-Inge Klepp har tre barn i alderen 2-11 år og tenker på sunt kosthold både hjemme og på jobben som divisjonsdirektør i Helsedirektoratet. Noen ganger får han tankevekkende input fra sine egne unger.

-Treåringen kom en dag og sa hun ikke likte grønnsaker. Men du liker agurk?  Ja! svarte hun. Du liker blomkål? Ja! Det viste seg at grønnsaker bare var et abstrakt begrep de hadde snakket om i barnehagen. Hun visste egentlig ikke hva det var. Den fellen går vi nok ofte i, tror Klepp.  

Også de travle  

Nordmenn spiser bare halvparten av grønnsakene som er anbefalt og ligger lavest i forbruk i Europa, mens det ligger bedre an når det gjelder frukt.
-Vi ser jo at norske barn spiser mye mindre enn anbefalingene, spesielt når det gjelder grønnsaker. Der ligger vi langt etter naboland som Sverige og Finland, som har en tradisjon med varme lunsjmåltid. Vi må tenke kreativt i skole/lunsjmåltidet og sikre at det er grønnsaker med til middagen. Selv om man som travel familie spiser ferdigretter, er det mulig å servere salater eller grønnsaker ved siden av, sier Klepp. 

Være en selvfølge  

Det er dem med høyest utdannelse som spiser mest av både frukt og grønt. Derfor er det viktig med frukt og grønt gratis i ungdomsskolen. Ved abonnering som i småskolen viser det seg nemlig at det er dem som allerede forbruker mye som også abonnerer, påpeker Klepp.
Prosjektet Pro Children, som jobber for økt konsum av frukt og grønnsaker hos skolebarn i ni europeiske land, vektlegger særlig foreldre som gode eksempler, at frukt og grønt er til stede som en selvfølge og ikke noe man gjør et stort nummer av, samt at den kuttes opp.
- Det er viktig å fortsette å utfordre og eksponere barn for ulike smaker. De er litt mer kresne med grønnsaker enn frukt.  Utfordringen med frukt er særlig hvordan å oppbevare den så den holder på kvaliteten, sier Klepp.   

 

Knut-Inges beste tips:
Hvordan få i barna nok frukt og grønt? 

Frokost: Et glass juice, fruktsalater, tomat, agurk. To små tomater er bedre enn ingenting til frokost!  

Matpakken: Foruten å pynte brødskiver med salat, tomat eller agurk, kan man sende med små tomater, minigulrøtter, sukkererter, oppkuttet agurk eller lignende. Dette er spesielt viktig for dem som ikke deltar i skolefruktordningen.  

Etter skole/barnehage: La oppkuttet frukt/grønnsaker stå fremme eller lett tilgjengelig i kjøleskapet når barna kommer hjem.  

Middag: Ha alltid grønnsaker eller salater ved siden av. Både kokte og rå grønnsaker, hvert enkelt barn liker gjerne ulike ting, og det tar ikke lang tid å slenge oppi noen gulrøtter sammen med potetene. Grønnsakene bør ligge hver for seg, blandingen er ofte ikke tiltalende for de små. Små tomater, knekkgulrøtter og sukkererter er alltid lurt å sette frem på bordet.  

Dessert/kveldsmat: Frukt er godt og ikke nødvendigvis så dyrt som dessert. Meloner er for eksempel tilgjengelig hele året. Druer og kiwi er andre gode alternativ.   

 

Mer moro i "frukta"?

Handelen og dens leverandører har god erfaring i å engasjere barn og ungdom gjennom markedsføring av usunn mat. I frukt- og grøntavdelingene skjer det imidlertid lite, synes Knut-Inge Klepp.
-Den usunne maten blir markedsført mest. Alle andre steder enn i frukt- og grønt avdelingen klarer man å engasjere barn og ungdom. Strategiene finnes for lengst, enten det er fargebruk eller innpakninger. Man vet godt hvordan man treffer de unge. Denne erfaringen bør kunne brukes også på frukt og grønt. Her er store muligheter, tror Klepp.

-Hva ønsker du ellers mer av i butikkene?

- Flere knaskeprodukter som små tomater, agurker og blomkål som lett kan serveres i mindre biter. Og mer infomateriell. Enkle tips som gjør at man får det lettere til. Hva kan du legge på grillen i grillsesongen? Smaksprøver kan det også være mer av.  

Holde på oppmerksomheten  

At frukt og grønt de senere år blir brukt hyppig som lokkevare er noe Klepp trekker frem som veldig positivt i dagligvarehandelen.
-Der har det skjedd mye. Man ser sjelden en annonse uten frukt og grønt nå. At en kjede som Kiwi reduserer prisen på frukt og grønt med et beløp tilsvarende momsen, er også veldig bra, sier han.

Klepp håper imidlertid at den nye Nøkkelhullmerkingen ikke vil vri oppmerksomheten bort fra det som vitterlig er sunnest, nemlig frukt og grønt, og over på halvfabrikata med veldig synlig merking.
- Nøkkelhullet gir butikkene anledning til å tenke litt nytt også når det gjelder frukt og grønt, lyder Klepps oppfordring.  

Knut-Inge Klepp

Alder: 53
Sivil status: Gift, tre barn fra 2 til 11 år.
Stilling: Divisjonsdirektør i Helsedirektoratet,
divisjon folkehelse og levekår.
Utdannelse: Ernæringsfysiolog med mastegrad i folkehelse. Doktorgrad i epidemiologi.
Dagligvarehandelen Tema; tlf: 67 58 36 08 - fax: 67 58 34 17 - e-postadresse: pal@dagligvarehandelen.no