Kål styrker helsen
Blant grønnsakene ligger kål i toppsjiktet når det gjelder en rekke helsefremmende stoffer.
Ta for eksempel anti-oksidanten C-vitamin. Her er både grønnkål, rosenkål og brokkoli blant de ti sortene med høyest innhold pr. 100 gram vare.

- Mengden er betydelig høyere enn den man finner i appelsiner, den tradisjonelle C-vitaminkilden i folks bevissthet. Kålroten er også stappfull av C-vitaminer, sier forsker Grethe Iren Borge hos Nofima Mat på Ås. 

Forebygger kreft  

- Bare kål inneholder glukosinolater. Flere av disse svovelholdige stoffene har beviselig en positiv effekt på immunforsvaret, noe som blant annet forebygger tarmkreft, påpeker 1.ammanuensis Anne Berit Wold ved Institutt for plante- og miljøvitenskap ved Universitetet for miljø- og biovitenskap på Ås.

Det har ikke vært forsket nok på kålens helseeffekter. Det som er gjort, har først og fremst handlet om brokkoli, som inneholder mye av de mest lovende glukosinolatene.
Generelt viser store befolkningsstudier at et høyt inntak av frukt og grønnsaker gir lavere risiko for kreft og hjertesykdommer. De positive helseeffektene skyldes blant annet anti-oksidantene. Deres forebyggende virkning på kreft og hjertesykdommer har langt på vei blitt allmennkunnskap.
Frukt og grønnsaker er også bra for hjertet fordi de bidrar til å senke kolesterolinnholdet i blodet.
I gamle dager la man kålblader på sår for å få dem til å gro. I nyere tid forskes det på kål og mavesår.
- Vi vet at kål har god anti-bakteriell virkning.  

Fin for gravide  

Mineraler bygger kroppen. Derfor bygger kål, som inneholder rikt med jern, sink, selen og kalsium, også kroppen. Er man opptatt av fordøyelsen, er det bra med kål på grunn av fiberinnholdet.
- Kål er også en flott kilde til B-vitaminer, inkludert folsyre som er viktig for gravide og de som vil bli det.
Det kan likevel bli for mye av det gode. Går man på blodfortynnende midler, bør man begrense kålinntaket på grunn av K-vitaminet som får blodet til å koagulere.
Forskerne på Ås er opptatt av kålsmaken som kan være en utfordring spesielt for barn og unge. Glukosinolatene bidrar til at smaken kan virke litt bitter og stram. 
 - Det gjelder å få frem milde sorter som samtidig gir de positive effektene, fremholder Grethe Iren Borge, som har knutekålen og grønnkålen som sine favoritter.
Selv om de kan anvendes på en rekke måter, er de foreløpig ikke vanlig å finne i frukt- og grøntavdelingene. 

Må behandles riktig  

Mye av de verdifulle stoffene i kålen kan forsvinne på veien frem til tallerkenen. Derfor bør man unngå å koke i vann og lagre kålen over lengre tid i romtemperatur.
- På kjøkkenet er forsiktig dampkoking på rist eller woking de beste behandlingsmåtene for å bevare de helsefremmende stoffene, lyder rådene til Grethe Iren Borge.
Dagligvarehandelen Tema; tlf: 67 58 36 08 - fax: 67 58 34 17 - e-postadresse: pal@dagligvarehandelen.no