Plastbæreposen:
Ubetydelig miljøproblem
Da Erik Solheim ba SFT gå plastbæreposen nærmere etter i sømmene, ble konklusjonen at den ikke er noe miljøproblem og ikke bør fjernes fra markedet.
Miljøverndepartementet ba i fjor Statens forurensningstilsyn (SFT) om å vurdere miljøkonsekvensene av forskjellige typer bæreposer. Norconsult bistod SFT, og resultatet ble fremlagt sist høst.  

Ulike problemstillinger  

-Bakgrunnen for oppdraget var blant annet søkelyset på plastposer som miljøproblem i andre land. Det viser seg imidlertid at dette gjelder en type poser som gir problemer vi ikke har her, opplyser avdelingsdirektør Sigurd Tremoen i SFT, avdeling for kjemikalier og lokalmiljø, til Dagligvarehandelen.

Den norske undersøkelsen gjaldt bæreposer av plast, som benyttes til å frakte varer hjem fra butikker, ikke fruktposer, poser på rull, søppelsekker og annet. I en del andre land er det tynne poser som bidrar til forsøpling og tetting av avløp.
-Plastposer i Norge er ikke noe problem i slik sammenheng, fastslår Tremoen.  

Gjenbruk  

Vurderingen viser at plastbæreposer i et livsløpsperspektiv totalt sett kommer bedre ut miljømessig enn papirposer. Plastposene brukes av nesten alle husholdninger til innpakning av restavfall eller levering til kildesortering og gjenvinnes også i høy grad. Antall poser som blir liggende ute i naturen eller i det offentlige rom er forsvinnende lite.
- Det produseres likevel flere plastbæreposer enn nødvendig, og det vil være en viss miljøgevinst i å erstatte noen av posene med bærenett av plast eller tekstiler, dersom de brukes tilstrekkelig mange ganger, understreker Tremoen.  

Nei til bionedbrytbare poser  

Bionedbrytbare plastposer med vesentlig tilsetning av planteråstoff er i følge SFT ikke noe godt alternativ til de tradisjonelle plastbæreposene. De skaper problemer i plastretursystemet fordi de forringer sluttproduktet hvis innslaget av dem blir for stort. Det er derfor ikke ønskelig at disse bionedbrytbare posene blandes med annen plast.
Hva Tremoen og SFT imidlertid kunne ønske seg var et samarbeid mellom dagligvarebransjen og avfallsbransjen om optisk avfallssortering basert på at ulike avfallsfraksjoner legges i plastbæreposer med en bestemt farge. Slik vil man kunne utvikle et system hvor fargete poser kan brukes til transport av varer før de blir avfallsemballasje. Signalene så langt fra kjedene tyder på at en slik løsning ikke er rett rundt hjørnet. 

Taus Solheim  

Konklusjonen på SFT-undersøkelsen kom forøvrig  muligens som julekvelden på kjerringa for miljøvernministeren, ettersom han ikke ønsket la seg intervjue av Dagligvarehandelen om spørsmålet sist høst.
Dagligvarehandelen Tema; tlf: 67 58 36 08 - fax: 67 58 34 17 - e-postadresse: pal@dagligvarehandelen.no