- Kasting av mat uetisk
Miljøbelastningen knyttet til produksjon av matvarer er ofte større enn belastningen etter at råvaren kommer inn i produksjon og logistikkjeden.
- Det er derfor viktig å ta vare på oksen når den først er slaktet, og benytte emballasje som hindrer svinn og sørger for at produktet ikke forsvinner i husholdningenes søppelbøtter, sier Jens Olav Flekke i DMF.  

Vi kaster - og kaster  

Kasting av mat er uetisk sett i et verdensperspektiv med sult og miljøtrusler. Norske forbrukere hiver årlig rundt 600.000 tonn matavfall, industrien tilsvarende og handelen ca 60.000 tonn.

- Dette bør i første rekke reduseres og det matavfallet som uansett blir igjen, bør i den grad dette er praktisk mulig-  utnyttes i biogassammenheng. Merkeordninger og bevisstgjøring av forbruker er her nøkkelord. Jeg har selv tenåringer i huset og de oppfatter at ”best før” betyr at varen ikke kan spises etter merket dato, uansett hva pappa påstår. Bevisstgjøringen rundt fremtidige miljøutfordringer gjør at fokus på ovennevnte bør komme enda sterke på agendaen, sier Flekke. 
 

Bransjeavtalene fungerer


Dagligvarehandelen og dagligvareleverandørene tok tidlig initiativ til å håndtere brukt emballasje til det  som tidligere ble betegnet som avfall, i egne kretsløp.
Gjennom bransjeavtaler mellom næringslivet og Miljøverndepartementet ble det i 1994 etablert materialselskaper som har ansvar for innsamling og gjenvinning av brukt emballasje og optimalisering. Avtalene dekker emballasjetypene metall, plast, drikkekartong, emballasjekartong og brun fiber.

Gjenvinningsresultatene er svært gode - også målt i en internasjonal målestokk. Faktisk er vi i blant de absolutt beste i hele verden i materialgjenvinning.  

Sikrer ordningene  

Handelen spiller en helt sentral rolle i forbindelse med oppfylling av avtalene. Dagligvarebransjen sikrer disse frivillige ordningene, hvor både industri og handel er eiere, ved at det stilles krav til leverandørene om å betale kostnadene forbundet med drifting av materialselskapene gjennom vederlag til Grønt Punkt Norge.  Resultatet er velfungerende og kostnadseffektive ordninger for alle materialtyper, der krav fra EU om prosentvis returandel oppfylles med god margin.
Dagligvarehandelen Tema; tlf: 67 58 36 08 - fax: 67 58 34 17 - e-postadresse: pal@dagligvarehandelen.no