8 spørsmål til Lars Peder Brekk
- Det beste ”grepet” for den norsk kjøttbransjen er å fortsette å produsere kjøtt av høy kvalitet, tror Landbruks- og matministeren.
- Hva er bra ved norsk matkultur, og hva kan vi bli bedre på?

- Norsk tradisjonsmat har en særegen smak samtidig som den er enkel å lage. Vi har en matkultur å være stolte av og som det er mulig å bygge opp et kjøkken av internasjonal rang på. Derfor er den internasjonale innsatsen til våre toppkokker så viktig. Kokkelandslaget vant nylig olympisk gull i Tyskland, i kamp med lag fra 40 andre nasjoner. På samme måte er Geir Skeie en av favorittene i Bocuse d’Or i januar.
Vi nordmenn kan bli enda bedre på å benytte oss av vår matkultur til hverdags og ikke så lett bruke retter fra andre lands kjøkken. Dessuten mener jeg vi kan bli enda bedre på å selge norsk matkultur som en del av norsk reiseliv.  

Mer å hente i spesialiteter  

- Hva synes du om utvalg, bearbeidingsgrad og tilberedning, design og markedsføring av kjøttprodukter i norske dagligvarebutikker? Hva bør kjøttindustrien bli bedre på?

- Utvalget er blitt stadig bedre de siste årene. Kjøttindustrien bruker betydelige ressurser på å framstå fristende i butikkhyllene. Industrien har begynt på det store arbeidet med å klimatilpasse sin virksomhet, men det er åpenbare muligheter til å bli bedre. Det gjelder både på å redusere avfallsmengden, minimere emballasjeforbruket og bli enda flinkere på effektiv transport. Industrien har også mer å hente på å gå inn i markedet for matspesialiteter med lokale resepter basert på tradisjon og historie.  

- Hvordan kan kjøttindustri og landbruk tilpasse seg forbrukerens og handelens rolle som "Ballets dronning"?

- Jeg vil reservere meg mot at handelen er noe mer ”ballets dronning” enn resten av den næringskjeden som utgjør den norske matbransjen. Men det vesentlige for alle er å sørge for at forbrukerne får kjøpt de produktene de ønsker til enhver tid og at kvaliteten er topp.  

Kan produsere mer  

- Opplysningskontoret for kjøtt - hvordan vil du vurdere deres betydning for salg - og konsum av norske kjøttprodukter?

- Opplysningskontoret for kjøtt sprer viktig merkenøytral informasjon om kjøtt. Jeg synes også OFK gir gode bidrag for å hjelpe forbrukerne til å velge sunne varer og samtidig utforske smaksmulighetene som kjøttet har.

- Hva savner du på råvaresiden fra norsk landbruk når det gjelder kjøtt? Hva kan bli bedre i primærproduksjonen?

- Norske bønder produserer atskillig mindre kjøtt av storfe og sau og lam enn det er marked for i Norge. Slik bør det ikke være. Derfor har den rødgrønne regjeringen prioritert høyt å bedre lønnsomheten for disse produksjonene. Inntektsmulighetene er bedret med mange titusen kroner per årsverk. Det er også for små tilførsler av økologisk produsert kjøtt.  

Flere tunge aktører  

- Ambisjonen med ”NM i kjøttprodukter” er å animere til å forbedre produktkvaliteten på kjøttprodukter og på den måte sikre gjenkjøp. Ser landbruksministeren for seg også andre grep for å sikre at forbrukeren velger norsk når det finnes alternativer?

- Det beste ”grepet” er å fortsette å produsere kjøtt av høy kvalitet. At det virker, så vi sist sommer da norsk lam ble valgt som hovedråvare under EM i kokkekunst – Bocuse d’Or – i Stavanger.

- Det er en anerkjent antakelse at konkurranse bidrar til produktutvikling og mangfold i en bransje. Har landbruksministeren en oppfatning om hva som er en ideell konkurransesituasjon mellom aktørene i kjøttbransjen, dersom fokuset er å tilfredsstille forbrukerne best mulig?

- Det er vesentlig å ha flere tunge aktører som er i stand til å forsyne de store matkjedene med volumvarene. I tillegg må vi få en rikere ”underskog” av produsenter som leverer matspesialiteter. Noen av disse må ha mot og anledning til å vokse seg så store at disse spesialitetene kan inngå i grunnsortimentet i noen butikker.  

Så lite import som mulig  

- Hva tenker landbruksministeren om utviklingen de neste 5 -10 årene når det gjelder markedet for kjøtt, det være seg forholdet mellom kylling og fire-beinte dyr, import, eksport og utenlandsk konkurranse på det norske markedet med ferdige produkter?

- Siden Norge er så rikt på beiteressurser, mener jeg vi burde holde fram produksjon av storfe, sau og lam. Det er feil at disse kjøttslagene som er basert på beiteressurser, er gjort til ”klimaverstinger”. Landbruks- og matdepartementet arbeider nå med en egen klimamelding for landbruket som blant annet vil søke å rydde opp i noen av disse utfordringene. Målet mitt er at behovet for import av kjøtt skal være så lite som mulig, fordi norsk landbruk leverer de mengdene og den kvaliteten markedet etterspør. 

  

 Fakta:

Navn: Lars Peder Brekk
Alder: 53 år.
Stilling: Landbruks- og matminister
Parti: Fungerende leder i Senterpartiet
Utdannelse: Cand.oecon.
Favoritt kjøttrett: Fårikål. Ellers spesielt glad i kjøtt av villsau.
Drikker til kjøttet: Til hverdags kaldt vann, til helg og fest enten øl eller vin.
Lager mat selv eller ikke: Glad i å lage mat og deltar aktivt i matlagingen når han er hjemme.
Grillsesongen starter: Grillsesongen blir stadig utvidet, men er forholdsvis væravhengig i Namdal. Mai til oktober er grillsesong.
Dagligvarehandelen Tema; tlf: 67 58 36 08 - fax: 67 58 34 17 - e-postadresse: pal@dagligvarehandelen.no