Vil ha mer øko-kjøtt
- De konvensjonelle bøndene er kjent for å ikke være åpne for nye trender. Det har ikke skjedd en tøddel, tordner Bjørn V. Kløvstad i Coop om mangelen på økologisk kjøtt i Norge.
Økologisk kjøtt utgjør fremdeles en forsvinnende liten del av slaktet i Norge. Enda mindre kommer frem til forbrukerne som økologiske kjøttprodukter. I Coop, som har satset på økologi i årevis, synes man utviklingen er lite lystelig.
-Situasjonen er verre enn laber. Det er småflaut. I ti år har man snakket høyt om økologi og flere regjeringer har snakket om det, men det går feil vei. Det vi får av kjøtt i Coop går unna, men det utgjør under en halv prosent av kjøttomsetningen, sier informasjonsdirektør Bjørn V. Kløvstad i Coop Norge til Dagligvarehandelen.
Økningen i salget av øko-kjøtt i Coop har vært positivt og var på 55 prosent fra 2006-2007. Mye av dette skyldes imidlertid at man ikke hadde økologisk fjærkre før i 2007. Annet kjøtt skorter det svært på. Hva gjør man med situasjonen?

Mangel på stimuli

- Vi gjør alt vi kan. Satsningen vår i Coop på øko-varer står ved lag. Forbrukeren er opptatt av at vi har hele spekteret av økologiske varer, men vi er sisteleddet og kan ikke være annet enn en meningsbærer oppi dette. Vi er på ett vis i en Catch 22-situasjon der alle er avhengig av at alle satser ordentlig.
- Hva er etter Coops oppfatning årsaken til mangelen på øko-kjøtt?
- Årsaken er åpenbar. Det er mangelen på stimuli som gjør at folk ikke velger å satse på økologisk gårdsdrift. Jeg etterlyser ikke flere overføringer til jordbruket generelt, men en dreining over mot økologi. Årets jordbruksavtale var et dårlig signal. 75 millioner kroner er lite og et narrespill, sier Kløvstad, som mener problemet ligger i bøndenes egen organisasjon.  

Tar tid

Pål Haugstad, leder i Norges Bondelag, kan ikke undertegne på alle Kløvstad uttalelser.
-Etter at årets jordbruksavtale ble fremforhandlet, ligger beløpet for økologisk produksjon på nærmere 200 millioner kroner totalt. I dette inngår blant annetomleggingstilskudd, arealtilskudd, husdyrtilskudd, utviklingstiltak, så som veiledning og gratis førsteråd, forskning og slakteritilskudd, sier han og gir et eksempel:.
-For en ammeku, som er et grunnlag for økologisk kjøtt, blir det gitt et tilskudd på 1.000 - 1.400 kr mer pr. dyr, noe mindre for andre dyreslag. I tillegg er det en merpris på produktet i markedet. Dog er det også noe høyere kostnader på enkelte områder for økologisk produksjon.
Haugstad medgir at noen av dem som har lagt om, også har sluttet med økologisk drfit, blant annet på grunn av hyppige regelendringer. Gjennom EØS-avtalen er bøndene imidlertid bundet av internasjonale regelverk.
- Vi må også huske at det er ikke lenge siden det var problematisk å bli kvitt økologisk produsert vare. Likeledes tar det tid å komme i produksjon, fra omlegging starter til kjøttet er i butikkhyllene.

Først kommer to års karenstid, deretter skal kua insemineres med ei drektighetstid på ni måneder. Kalven må dessuten fores opp i minst 15 måneder før den er slakteferdig. Merkostnaden ved produksjonen må tas ut igjen i markedet.
- Mange er nå i omleggingsfasen. Prisøkningen på kunstgjødsel er også med på å favorisere økologisk produksjon, fremholder Pål Haugstad.
Dagligvarehandelen Tema; tlf: 67 58 36 08 - fax: 67 58 34 17 - e-postadresse: pal@dagligvarehandelen.no