Mye synsing om øko-mat
Økologisk mat er ikke lenger bare noe for den miljøbevisste menigheten. Likevel er det vesentlige hull i kunnskapen om slike næringsmidler.
Man vet lite om årsakene til den voksende øko-interessen de siste to årene, mener forskningsleder Oddveig Storstad ved Norsk senter for bygdeforskning.
- Det kan skyldes at økologisk mat har blitt trendy. Tidligere var slik mat noe for menigheten, altså de virkelig miljøbevisste. Nå er nok helsetrenden den sterkeste drivkraften.
Miljøhensyn teller fortsatt som motivasjonsfaktor. Skal man skape stor etterspørsel, må man likevel nå de helsebevisste. Dem er det mange av.

Tror det er sunnere

Å handle økologisk mat er ikke noe spesielt lenger, og noe alle kan gjøre.
- Det har skjedd en gradvis alminneliggjøring. Den har slått sterkest ut blant yngre mennesker, konstaterer forskningslederen.
Øko-mat signaliserer at man er miljøvennlig og koster lite i forhold til mye annen miljøvennlig adferd.
- Er økologisk mat sunnere enn vanlig mat?
- Det er det ikke forsket så mye på. Økologisk mat oppfattes likevel som sunnere, det er det avgjørende.
Oppfatningen bidrar trolig til at forbrukerne aksepterer at øko-mat koster noe mer. Det bør også være en prisforskjell, mener Oddveig Storstad.
- Det koster mer å produsere økologisk. Produksjonen skaper dessuten en merverdi som skal kunne tas ut i høyere pris.  

Tungt å legge om

Økologisk mat har vært drevet frem av produsentene i Norge. Manglende etterspørsel gav lenge et produksjonsoverskudd som ble solgt som vanlig mat. I dag er produksjonen for liten.
- Andelen økologiske produsenter har stagnert. Det er mye lettere å bli øko-forbruker enn øko-bonde.
Stagnasjonen på produsentsiden dreier seg om langt mer enn bøndenes inntekter. Økologisk landbruk er mer arbeidsintensivt enn konvensjonelt landbruk og krever omlegging av driften. Den tid og energi som skal til, har lett for å mangle når man ikke er bonde på heltid. Det er det et lite mindretall som er.
- Vi vet for lite om hva stagnasjonen egentlig skyldes. Økologisk produksjon gir ikke nødvendigvis mindre inntekter enn vanlig drift. Noen tjener mer. Uansett er det for mange som gir opp og for få som legger om.

Rusk i maskineriet

Økologiske produkter ble lenge nedprioritert av samvirkeforetakene, kunne man få inntrykk av. Flere hevdet dette skyldtes hensynet til vanlige produsenter som kunne bli utfordret av at økologiske produkter oppfattes som sunnere enn hva de produserer. Bønder som produserer på vanlig måte, er i overlegent flertall.
- Det er vanskelig å unngå en signaleffekt som gir vanlig mat et b-stempel.
Stigmatisering hadde likevel ikke så mye å si for samvirkeforetakene. Det avgjørende var logistikken. Øko-produksjonen ble rusk i maskineriet.  
- Økologisk mat krever mer produksjonsareal enn vanlig mat. Er øko-mat luksus i en verden der mange fortsatt sulter?
- Det er et komplisert spørsmål. Økologisk mat er noe Vesten kan unne seg. Samtidig produserer flere u-land tilnærmelsesvis økologisk uten at det kalles det.
Det er ikke bare økologisk produksjon som krever stort areal. Vestlige land og store land på vei opp, som Kina, spiser stadig mer kjøtt. Å produsere kjøtt krever areal.
Dagligvarehandelen Tema; tlf: 67 58 36 08 - fax: 67 58 34 17 - e-postadresse: pal@dagligvarehandelen.no