Kantine i særklasse
Richard Rosberg (27) styrer en av landets flotteste kantiner: Statoil Hydro på Sandsli i Bergen. Nærmere kantine-himmelen er det vanskelig å komme.
- Jeg er stolt både av kantinen, det vi kan tilby, ansatte - og ikke minst de som daglig bruker oss. I fellesskap har vi fått til noe som er til glede for alle. Jeg er overbevist om at en god kantine skaper bedre medarbeidere.  

Plommen i egget  

Kantinebestyrer Richard Rosberg, lener seg tilbake med en kopp kaffe og smiler. Det er ennå en halv time til lunsjen åpner, men han vet at alt er under kontroll. Det sørger tre kokker og fire øvrige ansatte for.
Han er utdannet kokk selv også, med fartstid blant annet fra restaurantbransjen og Haukeland Sykehotell. Han likte seg godt i de tidligere jobbene, men gir klart uttrykk for at han nå har det som den berømte plommen i egget.
- Både Eurest, som drifter kantinen og som er min arbeidsgiver, og Statoil Hydro er ytterst profesjonelle i det de holder på med. Derfor er dette en kremjobb, sier Richard.  

Dimensjoner  

Det er dimensjoner over kantinedriften han er ansvarlig for. Daglig sørger de for at rundt 500 mennesker får sin mat og drikke. I tillegg drifter Eurest en kantine i annet bygg på området. Det betyr at rundt 1300 får stilt sin sult og tørst fra de to kantinene.
Innenfor Richards revir, er det kaffebaren som åpner først. Der kan ansatte sette seg ned allerede halv åtte om morgenen. De fleste vil ha et rundstykke og en kopp kaffe. Pris: 20 kroner. Det er mulig å velge i ti kaffevarianter i tillegg til te.
Kaffebaren stenger klokken 10 00, men åpner igjen mellom 1400 og 1500. Da samler det seg vel så mye folk som om morgenen. - Baren er svært populær, sier Richard. - Det har den vært fra første dag.    

Høydepunktet  

Lunsjen er dagens høydepunkt. Sultne ansatte vil alltid finne varmt kjøtt, fisk og supper. Og her er egen salatbar og ellers et stort utvalg innenfor det som kantinebestyreren betegner som et balansert kosthold.
- Vi er likevel ikke vakthunder eller politi. De som ønsker det skal finne både majones og Napoleonskake. Det viktigste er valgfriheten - og den gir vi brukerne. Det er fullt mulig å få seg en stor lunsj for 15 kroner.
Middagen som serveres mellom 1500 og 1630 viser hvilken utvikling kantinedriften har tatt. Hit kommer mange av de som både har spist sin frokost i kaffebaren, inntatt lunsj i kantinen - og nå spiser de middag før de går hjem.  

Annet hjem  

- Mønsteret betyr at vi for mange mennesker er blitt et slags annet hjem - i hvert for når det gjelder mat. Det eneste mange av disse gjør, er å gå en liten tur innom butikken for å kjøpe noe enkelt til kvelds. Resten av dagsbehovet har de fått hos oss, sier Rosberg.
Flertallet blant middagsgjestene er ofte ansatte som pendler. Men det finnes også mange som bor alene og derfor velger kantinen før de går for dagen. Og ingen behøver blakke seg. Middagen koster 50 kroner, inkludert dessert. Prisene er basert på kostpris.
Og ingen av de som besøker Statoil Hydro sin kantine, skal behøve å bli matleie. Kokkene er svært nøye på variasjon. I praksis betyr det menyer som enkelte ganger går fra fem til åtte uker. 

Godt fornøyd med industrien

Store kantiner som Statoil Hydro i Bergen, stiller store krav til industrien. - Vi er godt fornøyd med det de har å tilby, sier kantineleder Richard Rosberg.
Alle bestillinger er sentralisert gjennom Måkestad Engros i Bergen. Det er de som tar seg av kontakten med Tine, Rieber, Toro, Fana Kjøtt, Ringnes, HaugenGruppen, Breivik og alle de andre aktørene fra industrien som leverer til Statoil Hydro.  

Høy servicegrad  

- En slik ordning betyr store besparelser for oss i tid. Vi kan konsentrere oss om det vi skal gjøre, nemlig lage god og innbydende mat. Det relativt høye tempoet og den store rulleringen av matlageret, krever en høy servicegrad, men det har aktørene. Vi er fornøyd, understreker Rosberg.
- Er de industrielle aktørene flinke nok til å komme opp med nyheter?
- Ja, jeg føler at de ser på innovasjon som svært viktig.
- Kan dere på Sandsli ta del i innovasjonsarbeidet?
- Det er ingen som nekter oss å komme med innspill. Snarere tvert imot. Det er imidlertid Eurest sentralt som fronter disse spørsmålene direkte mot industrien. De legger også opp de spesielle ukene vi med jevne mellomrom gjennomfører.
Det gjelder også spesialopplegg knyttet til årstidene, jul, påske og andre høytider. Dette er aktivitetsplaner som etter hvert er blitt så store, at de gjerne legges ett år i forveien. Men som sagt; det er fortsatt rom for å gjøre ting lokalt.  

Kombinerer  

- Er industriens halvfabrikata, suppeposer og andre ingredienser gode nok?
- Vi har ingen problemer med å bruke halvfabrikata. Dette er for øvrig en diskusjon som mer handler om kokkenes føleleser enn kvaliteten og smaken på produktene. Kokker like gjerne å bygge for eksempel sausen helt fra bunnen. Hos oss gjør vi begge deler, ofte i en kombinasjon. Ved store middager er det grenser for mye saus vi kan lage opp - uten industriens hjelp - smiler Rosberg. 

 

- Vi produserer butikk-kunder

Mange av de trendene som oppstår innenfor storhusholdning, havner etter hvert ute i dagligvarebutikkene.

- Ulike matretter, smaker, ingredienser og blandinger som i utgangspunktet er laget for storkjøkken, blir produkter for butikkene, sier kantineleder Richard Rosberg. - Vi får jevnlig spørsmål fra brukere om hva en rett består av, hvordan vi laget den - og ikke minst om den er å få kjøpt i butikken. På denne måten blir vi - sammen med industrien - produsenter av butikk-kunder, smiler kantinelederen.
Dagligvarehandelen Tema; tlf: 67 58 36 08 - fax: 67 58 34 17 - e-postadresse: pal@dagligvarehandelen.no