Potetens år
Av Reidar Molthe

 

- Spis poteter gutter, dere blir ikke dumme av det, uttalte den legendariske skøytetreneren, Stein Johnson, da han overtok ansvaret for landslaget i 1962. Og suksessen uteble ikke. Med Knut Kuppern Johannessen i spissen gikk Norge inn i skøytenes gullalder.

I rettferdighetens navn kan vi vel ikke gi poteten æren for medaljene som fulgte, men ikke desto mindre var poteten en viktig del av et fornuftig kosthold - ikke bare for vanlige folk, men også for toppidrettsutøvere.
Går vi lengre tilbake i historien har poteten hatt en helt sentral plass i norsk kosthold. Den gamle kulturplanten fra Peru har berget mange nordmenn fra sult og mangelsykdommer. Ja, så sent som langt utpå femti og 60-tallet var det først og fremst poteter til middag for svært mange.
Omfanget av dyrkingen i Norge nådde toppen under krigen. Da var det tvangspålagt å dyrke poteter, og vi hadde i underkant av en million dekar potetland i Norge. Forbruket var på godt over 100 kilo per innbygger. I dag er forbruket til konsum rundt 20 kilo per innbygger, opplyser OFG.  

Poteter i alle land, forén eder! 
 
I dag er poteten verdens fjerde viktigste matvare, etter mais, hvete og ris. Fordelen er at den gror i nesten alt slags klima, den gror raskt og den bruker lite land og ikke minst lite vann. Poteten er nøysom og sunn, med et nesten perfekt balansert næringsinnhold. Ja, det går fint an å overleve bare på poteter, selv om det ikke er å anbefale.
FN har utropt 2008 til "Det internasjonale potetåret". Tanken er at større oppmerksomhet rundt poteten skal bidra til å nå målene om redusert global fattigdom, bedre matsikkerhet og økonomisk utvikling.
Potetens spennende og ikke minst nyttige historie gjør den vel verdt å feire. Få matvarer er så tett sammenbundet med økonomisk utvikling, handel og globalisering som nettopp poteten.
Uten poteten hadde den industrielle revolusjon kommet langt senere, hevdes det. Fordi den er lett å kultivere og meget næringseffektiv frigjorde poteten mange gårdsarbeidere til industriell virksomhet. Ikke minst i kulldistriktene i England, som også var mindre fruktbare enn mange andre deler av landet.
Revolusjonsteoretikeren Friedrich Engels, Karls Marxs protegé, hevdet med styrke at potens historiske rolle kunne sammenlignes med moderne jernproduksjon! Adam Smith, frihandelens teoretiske grunnlegger, og antitesen til Engels og Marx, var for øvrig også en stor beundrer av poteten.

Vidunderpoteten

 I dag er chips og cola noen av de fremste symbolene for globalisering. Det står i sterk kontrast til skepsisen poteten ble møtt i Norge og resten av Europa på syttenhundretallet. Noen trodde den spredte lepra, at den bare kunne spises av dyr, ja at den både var giftig og stod i forbindelse med djevelen.
Det tok nesten hundre år før den ble anerkjent, og det måtte både krig og plantepest til før den kom inn i varmen. I Irland levde befolkningen på 1800-tallet nesten utelukkende på poteter. Derfor fikk også potetpesten i 1845 katastrofale følger. En million sultet i hjel og en million emigrerte - av en befolkning på 4.
På slutten av syttenhundretallet var poteten å betrakte som wonderfood, i hvert fall for de fattigste. Dronning Marie Antoinette markedsførte poteter ved å ha potetblomster i håret, men spiste kanskje ikke så mye av dem selv.
Den unnselige poteten har spilt en betydelig rolle i verdenshistorien.

Dagligvarehandelen Tema; tlf: 67 58 36 08 - fax: 67 58 34 17 - e-postadresse: pal@dagligvarehandelen.no