Coop vil ikke sentraldirigere:
Butikkene får selv bestemme
Det finnes både skrevne og uskrevne regler for hvordan en frukt- og grønt avdeling bør bygges opp. Men det betyr ikke at det er tillatt å tenke selv.
- Snarere tvert imot, sier Lars Erik Helle, opplæringsansvarlig i Coop Norge. - Det er så mange individuelle forskjeller at det må være handlefrihet for den enkelte butikk.  

By og land  

Det som fungerer i et kjøpesenter i en stor by, behøver ikke ha samme appell ute på landsbygden. Det gjelder ikke bare for den fysiske oppbyggingen av avdelingen; det samme ser vi også i forhold til hvilke varesorter som eksponeres, hvordan rulleringene bør skje og så videre. Forskjellene er rett og slett store, enkelte steder betydelig store, understreker Helle.

Mange steder handler det også om hvordan kundene er oppdratt. Det vil i praksis si hva de forventer å finne innenfor de definerte områdene i butikken.  

Tilpasse lokalt  

Etter selv å ha jobbet med frukt og grønt innenfor både Ica og Coop systemet, besitter opplæringslederen også den praktiske kunnskapen som butikkene etterspør. Og det er nettopp den praktiske erfaringen som gjør ham svært lydhør for behovet av lokale tilpasninger.
- Vi må innse at det ikke er mulig å sammenlikne en frukt- og grøntavdeling direkte med de mer tradisjonelle dagligvarene. De har sin space og lever sitt liv der.
Frukt og grønt derimot er mer en levende avdeling og har derfor iboende helt andre behov. Her er det slik at når de norske eplene kommer, så må de bugne mot kundene på en slik måte at de umiddelbart skaper interesse og derved et mulig kjøp.
Og slik er det med en rekke andre varesorter som følger sesongene. Samlet betyr dette at det er vanskelig å spikre en fastlagt mal. En for rigid holdning vil i verste fall bety en fastlåsing som kan reduserer salget.  

Ikke fastlåst: Coop-butikkene står relativt fritt til å bygge opp sine frukt- og grønt avdelinger. De har pålegg om alltid å ha et grunnsortiment, men står ellers forholds fritt. - Slik må det være, sier opplæringsleder Lars Erik Helle.                                                                                            

      

Lag en handlingsplan

En handlingsplan er et verktøy for å kartlegge behovene for tiltak - og målene for salg. Den må også inneholde ansvar og frister.
- Planen må være så konkret som mulig, sier opplæringsleder i Coop, Lars Erik Helle. Han mener at butikkene bør jobbe blant annet med disse punktene:  

Bestilling

Hvis den ansvarlige er i tvil bør han eller hun søke hjelp hos den stedlige frukt/grønt konsulenten, butikksjefen, salgsstatstikker og i de oversiktene som månedlig viser hvilke produkter som selger best.
Regel: Det er lettere å selge mer av det som selger best, framfor å selge mer av det som normalt ikke selger.  

Rullering

Det må jobbes inn gode rutiner og huskeregelen er enkel: Alt skal rulleres til enhver tid.  

Kvalitet

Søk hjelp hos konsulenter, erfarne kollegaer, ulike nettsteder (frukt.no). Regel: Kast det du selv ikke ville ha kjøpt. Frukt og grønt har ikke følelser; de blir ikke lei seg om de havner i søppelbøtten.  

Eksponering

Gjør deg kjent med ulike måter å eksponere på. Hva er beste salgsplass? Sesongvarer - når er det tid for appelsiner, druer, jordbær, rødkål? Gå på spiontur til konkurrenten og gjør det enda bedre i egen butikk! Regel: Du skal alltid være bedre enn konkurrentene.  

Smaksprøver

Sørg alltid for at det finnes en eller flere smaksprøver. Legg gjerne fram servietter og noe å spise frukten med. Husk søplekassen for å unngå rot. 

Opplæring

Søk etter kunnskaper der disse finnes. Bli en aktiv bruker av frukt- og grønt konsulentene. Opplæringen og påfyll av kunnskaper må skje ofte fordi nye ansatte kommer til.
Dagligvarehandelen Tema; tlf: 67 58 36 08 - fax: 67 58 34 17 - e-postadresse: pal@dagligvarehandelen.no