Ingen særskilt øko-emballasje
Undervisningsleder Yngve Krokann i Den Norske Emballasjeforening ser ingen forskjell på emballasjen rundt vanlig mat og økologisk mat.
- Skulle det være en forskjell, måtte det være i emballasjens kommunikasjon til forbrukerne.
Emballasjebruken er styrt av et eget regelverk for den direkte kontakten mellom næringsmidler og emballasje, den såkalte Emballasjekonvensjonen. Den har ingen bestemmelser spesielt for økologiske produkter.  

Plast like naturlig

For noen kan det være et poeng at emballasjen i seg selv har et økologisk preg. Da skal den gjerne være nedbrytbar og fremstilt av materialer som oppfattes som naturlige. Så langt har mais vært det mest brukte utgangspunktet.
- Det har ikke vært dokumentert forskningsmessig at plantematerialer er mer naturlige enn plast. Plast fremstilles av olje eller gass, det vil si hydrokarboner.
Disse oppstod som kjent av døde planter og dyr en gang i en fjern fortid.
Fire prosent av all utvunnen olje og gass går til plastproduksjon. En ørliten del av denne brukes til å emballere mye av den økologiske maten som når dagligvarehandelen.
Selv om nesten all emballasje i dag er av plast, er det likevel en utvikling på gang når det gjelder nedbrytbar emballasje. I flere EU-land arbeides det med utvikling av bioplast.  I Norge har Bama kjørt et prosjekt for nedbrytbar emballasje. Tvil om at man virkelig ville oppnå en miljøgevinst, har imidlertid ført til at det er lagt på hyllen.  

Skal komme hele frem

Mange vil kunne oppfatte mat i løsvekt som mer naturlig og økologisk enn emballert mat. Å la være å emballere ville dessuten spare samfunnet for et plastberg.
Hva som er best, er likevel ikke entydig. Blant frukt, grønnsaker og bær får flere produkter et betydelig større svinn når de kommer i løsvekt, og ikke emballert. Bama pakker for eksempel fire tomater sammen. Fire-pakkene har et 25 prosent lavere svinn enn løsvektstomatene, naturlig nok for at det skal langt mer til for at de blir klemt under transport og lagring. I tillegg tester noen kunder tomatene for hardt i disken.  
- Det viktigste er at produktene kommer hele og hygieniske frem til forbrukerne. Kravene til merking tilsier også at man trenger emballasje.
90 prosent av næringsmidlers verdi oppstår i produksjonen. 10 prosent skyldes emballasjen. Når ikke produktet frem til forbrukerne på grunn av mangelfull emballasje, er verdien tapt.
- Emballasjespørsmålet må forstås ut fra hva som er best for hele verdikjeden, fremholder Yngve Krokann.  

Livsløpet bestemmer

I dag innsamles 90 prosent av brukt emballasje her til lands. Etter at materialreturselskapene kom i gang midt på 90-tallet, er Norge på topp i Europa når det gjelder innsamling av papp, kartong, metall og plast. Disse blir enten brukt på nytt som emballasje, gjenvunnet til annen anvendelse som materialer eller brukt til å fremskaffe energi.

Plast er ikke nedbrytbar. Den vellykkede innsamlingen gjør at den likevel ikke er noen stor miljøtrussel, mener Yngve Krokann.- Det gir ingen mening å rangere de ulike materialtypene. Hva som egner seg best som emballasje, må bestemmes av hva som er best næringsmidlenes livsløp.
Dagligvarehandelen Tema; tlf: 67 58 36 08 - fax: 67 58 34 17 - e-postadresse: pal@dagligvarehandelen.no