Økologi
Kraftige hugg fra øko-kritikerne
Norman Borlaug, mannen bak den grønne revolusjon, er klar: Landbruksarealet globalt må tredobles om jordens befolkning skal brødføs økologisk. Landbruksdepartementet overser bevisst kunnskap som ikke passer, lyder tilsvarende kritikk fra norsk forsker.
Den rødgrønne regjeringen har satt seg et ambisiøst mål: Innen 2015 skal 15 prosent av matproduksjonen og matforbruket være økologisk. Norge skal ikke lenger være en økologisk sinke i forhold til land som Sverige og Danmark.

I dag er 4,8 prosent av det totale, norske jordbruksarealet økologisk. En arbeidsgruppe nedsatt av Landbruks- og matdepartementet har kommet til at øko-tilskuddene må økes fra dagens 100 millioner til ca. 425 millioner om man skal ha noen mulighet til å nå målet.

Katastrofe for regnskogen

I det siste har flere kritiske røster ytret seg mot en økning av den økologiske matproduksjonen. En av de tyngre tilhører Norman Borlaug, mannen bak den grønne revolusjon på 1960-70-tallet. Nobels fredspris-vinneren fra 1970, som i dag er 92 år, fremholder at jordbruksarealet i verden må tredobles hvis vi skal produsere like mye mat med økologiske metoder som man gjør med bruk av sprøyting og kunstgjødsel.

- Takket være kunstgjødsel ble den globale kornproduksjonen tredoblet mellom 1950 og 2000, mens mengden dyrket land bare økte med ti prosent, har Borlaug gitt uttrykk for.

Tradisjonelle teknikker som å rotere det som dyrkes eller å tilføre kompost og møkk for å gi jorden nitrogen og andre mineraler, er å skru klokken tilbake. Menneskeheten må isteden ta i bruk ny bioteknologi for å øke matproduksjonen. Å produsere mat for seks milliarder mennesker pluss 80 millioner flere i året er ingen enkel oppgave.

Skal man gjøre det økologisk, vil det være en katastrofe for regnskogen der mye av det nye arealet må komme. Det er selvfølgelig et indirekte, norsk problem, men likevel noe som maner til ettertanke. Regnskogene har stor betydning for klodens klima- og miljøtilstand. De er allerede sterkt presset av rovdrift.

- Økologisk mat ikke bedre

Kristian Fretheim er dr. ing i organisk kjemi og har bakgrunn blant annet som forsker ved Matforsk og som direktør ved Norsk Institutt for skogforskning. Fretheim kaller regjeringens satsning på økologisk mat som "vitenskapelig hykleri" og "å skru klokken 50 år tilbake".

- Det ingen forskjell hverken i matvaresikkerhet eller næringsinnhold mellom økologisk og vanlig mat. Den konklusjonen har både norske, svenske, britiske og franske matmyndigheter trukket, basert på sine respektive vurderinger av det samlede vitenskapelig materialet.

Han har nettopp gått av som pensjonist og har derfor ingen vanskeligheter med å synge ut. Som forsker og vitenskapsmann mener han Landbruksdepartementet bevisst unnlater å bruke kunnskapen det har for hånden.

- Departementet bruker miljø- og forbrukerargumentene for å tilsløre sin egentlige agenda. Den går ut på å kunne begrunne høye priser på landbruksvarer med at de er økologiske. Samtidig ønsker departementet en ineffektiv produksjonsmetode for å kunne ta i bruk areal som er blitt til overs med dagens effektive metoder. Vil man virkelig verne miljøet, gir skogplanting langt større gevinst enn økologisk drift.

Steilt mot hverandre

Debatten om miljøvirkningene av økologisk matproduksjon er kompleks. Kritikerne viser til at utslipp fra tradisjonelt landbruk er tilsvarende eller marginalt større enn utslipp fra økologisk landbruk. Øko-bøndenes har tall som peker i sin retning.

Når det gjelder energiforbruket, bestemmes mye av hvordan man setter opp regnestykket. Øko-tilhengerne viser til energien som brukes i produksjonen av kunstgjødsel. Motstanderne argumenterer med at øko-bøndene bruker mer energi på pløying. De fremholder også at bare en begrenset del av energien, kanskje helt ned mot 20 prosent, i matproduksjonen er direkte knyttet til landbruket. Resten går med til transport og videreforedling.
Dagligvarehandelen Tema; tlf: 67 58 36 08 - fax: 67 58 34 17 - e-postadresse: pal@dagligvarehandelen.no