|
Fra Tine til Debio
Påtroppende daglig leder i Debio fra 1 desember, Gjermund Stormoen, er fornøyd med å ha bidratt til å snu holdninger i Tine til det økologiske. Men det gjenstår endel å gjøre.
Stormoen er idag seniorrådgiver i Tine BA, med hovedansvar for blant annet Tines satsing på økologiske produkter. Han har vært styremedlem i Debio i en periode frem til ansettelsen som daglig leder. Hva blir hans største utfordringer i Debio?
-Nå er det dyktige personer i Debio den dag i dag. Men i alle organisasjoner preget av sterk idealisme er det jo slik at omgivelsene skifter og derigjennom våre oppgaver. Det blir for eksempel viktig å få til et godt og konstruktivt samarbeid med Matmerk. Ingen har hatt ansvaret for den generiske markedsføringen av økologiske produkter i Norge tidligere, men nå er det på plass, sier Stormoen. Av andre, større oppgaver trekker Stormoen frem den nye EU- forordringen som krever sertifisering med EU-merke fra 2009. -For mange er identiteten rundt det økologiske knyttet til Debiomerket. Hvordan bevare engasjementet når man konkurrere med EU-merke? En løsning er å ha to merker. Dette vil det være adgang til nasjonalt, i hvert fall en periode, sier han. Inn i familien Stormoen har jobbet i Tine i flere perioder. Fra 2000 har han hatt et særlig ansvar for småskalaprodukter og økologi. Hvilke erfaringer har han gjort seg på økoområdet? -Erfaringen er at det med en viss tålmodighet går an å snu holdninger også i en stor organisasjnon. Holdningene har endret seg for en stor del. -Er du fornøyd med det du har fått til i Tine? -Jeg skulle gjerne ha fått til mer. Men jeg er fornøyd med at vi fikk økoproduktene, som tidligere var gjemt innunder Dalsgården-navnet, inn i Tinefamilien. Det var en del av holdninsgendringen. Stormoen er også tilfreds med at man la et gammelt produkt som kefir om til økologisk. Men han beklager at man mistet noe av driven underveis. Frem til 2004 var det god vekst, men deretter klarte man ikke å bruke melken tilfredsstillende til økoprodukter. Ble mye kritikk -Markedet var i langsommere utvikling enn vi hadde regnet med. Det ble lagt mye fokus på at lite økomelk ble brukt, og jeg tror kanskje det vanskeliggjorde utviklingen. Det kom ikke nye produsenter til, det ble vanskelig å få nye bønder med. Her mener Stormoen at myndighetene må ta litt av ansvaret. Kritikken av at man ikke brukte den økologiske melken, bidro etter hans mening til at omleggingen stoppet opp, at man mistet takten og draiven, og siden ikke har klart å ta igjen det tapte. -Vi kjemper fortsatt med det. Folk mistet interessen der ute. Et markedet i utvikling vil alltid være et marked i ubalanse, og det vil bli overskudd og underskudd av melk i perioder også fremover. Tilbud og etterspørsel er ikke helt i takt. Vi var ikke gode nok til å ta det innover oss, fastslår Stormoen. Må satse -Hva bør Tine gjøre videre? -Tine må jobbe ut fra et langsiktig perspektiv, og må tåle underskudd og overskudd av melk og se på hvordan andre land utvikler seg på området. Det er ingen grunn til at Norge skal være annerledes på økoområdet enn land rundt oss. Hittil har man slått seg til ro med at i Norge er tilliten til konvensjonelle norske varer høy, at de nesten er økologiske. Jeg tror ikke denne holdningen er levedyktig over lang tid. Kanskje ligger Tine foran, men idag er det et generelt ønske om å få øket produksjonen og få full markedsdekning. Det er dreier seg om å ville satse de midlene som trengs for å nå målet, sier Gjermund Stormoen, som ennå ikke vet hvem som skal overta jobben hans i Tine, men forsikrer om at det kommer en person som skal få omtrent de samme ansvarsområdene i selskapet. Gjermund Stormoen Alder: 56 år Stilling: Daglig leder i Debio fra 1. desember 2007. Bosted: Drøbak. Utdannelse: Næringsmiddelkandidat fra Ås, samt økonomisk utdannelse fra Rogaland Distrikthøyskole. Bakgrunn: Forsker ved Transportøkonomisk institutt med tema miljø og avfallshåndtering etter endt utdannelse. Deretter produktutvikler i Tine. Siden jobbet mye med rasjonaliserings- og organiseringsspørsmål som konsulent og daglig leder i forløperen til dagens markedsordning for melk, Samarbeidsorganet for riksoppgjøret. Fra 1992 på nytt i TINE, nå med ansvar for blant annet lønnnsomhetsanalyser. Fra 2000 har han hatt ansvaret for “alternative melkestrømmer” i TINE, økologi, småskalaprodusenter og geit. Han har også arbeidet med etikk og verdier i Tine. Dette er Debio Kontroll- og godkjenningsinstans for økologisk produksjon, foredling, omsetning og import i Norge. Begrepet "økologisk" er beskyttet, og varer kan bare omsettes som økologiske når produsenten har godkjenning fra Debio. Debio har fått delegert myndighet av Mattilsynet for å utøve tilsyn med økologisk landbruksproduksjon i Norge. Tilsynet består av kontroll og godkjenning i forhold til det norske regelverket for økologisk produksjon som tilsvarer EUs regelverk, det vil si regler for økologisk landbruksproduksjon og regler for foredling, import og omsetning av økologiske varer. Debio har egne privatrettslige regelverk for økologisk akvakultur, skogbruk, tekstilproduksjon og driftsmidler. Debio utfører årlige inspeksjoner hos alle som deltar i kontrollordningen, og som ønsker å bruke Ø-merket på sine varer. Godkjenning av importerte varer følger egne rutiner. Debio er akkreditert av Norsk Akkreditering i henhold til krav i den europeiske normen EN-45011 Kilde: www.debio.no |
TEMA 2009
TEMA 2008
TEMA 2007
TEMA 2006
TEMA 2005
TEMA 2004
|