Sterk salgsøkning:
Fruktbare alternativer
Større bevissthet rundt helse og ernæring gjør at norske forbrukere putter mer frukt og grønnsaker i handlekurven.
Av Stian Vasvik

Det siste halvåret frem til 20. august steg salget av frukt og bær i Norge med 15,2 prosent i verdi, mens grønnsaker og poteter vokste 11,4 prosent. Omsetningen er ”all time high”, og viser at nordmenn i økende grad legger om kostholdet til sunnere alternativer. 

Flinke på frukt
Ifølge ferske tall fra ACNielsen selges det frukt, grønnsaker og poteter i norsk dagligvarehandel for 9,3 milliarder kroner – noe som gjør kategorien til en av de aller viktigste.
- Det har hittil vært vanskelig å måle frukt- og grønnsakssalget av kassetekniske grunner. Vi har nå imidlertid utviklet metoder for å tallfeste omsetningen, og de resultatene vi har kommet frem til stemmer godt overens med de opplysninger vi har fått fra kjedene, sier Anne Bøhle Gjerset i ACNielsen til Dagligvarehandelen.
Hun fremholder at vi nordmenn er relativt flinke til å spise frukt, men har en del å hente når det gjelder grønnsaker. Årsaken kan ligge i at ”convenience-faktoren” ikke er kommet langt nok innenfor grønnsaker, samt at forbrukerne ikke er helt klar over alle variasjonsmulighetene som markens grøde byr på. 

Søker lettvinte løsninger 
Forbrukere i alderen 30 til 50 år har mistet mye av kokekunstene som generasjonene før hadde. Dårlig tid, liten interesse og lav kompetanse gjør derfor at grønnsakene til en viss grad har kommet noe til kort.
- Nå, som bevisstheten og interessen er økende, bør bransjen kjenne sin besøkelsestid. Folk vil jo ha sunne alternativer, men de vil ha det på sin måte. Derfor bør det ligge et stort potensial for produsenter og handel i å gjøre ting så enkle som mulig. Bare se på salget av frosne grønnsaksblandinger, som er uvanlig høyt i Norge. Hvorfor ikke presentere ferske løsninger som er like enkle å håndtere? Når det er sagt, registrerer vi også at ting er på bedringens vei. Det finnes nå løsninger i grønnsaksavdelingen for folk med dårlig tid, salatblandinger er et godt eksempel. Forbrukerne etterspør produkter med høyere bearbeidingsgrad, og det bør de få. De er nemlig villige til å betale for denne ”lettvintheten” ved egen kjøkkenbenk. 

Grip sjansen! 
Bøhle Gjerset mener at det virker som om butikkene jobber mer med kategorien, og at leverandørene i større grad forsøker å tilby de riktige varene. Dette gjelder også poteter – et heller tradisjonelt produkt – hvor mangfoldet og utvalget er blitt betydelig større de siste årene. Her har både produsenter og handel tatt grep, og forsøkt å få frem produkter som gir forbrukerne en merverdi.
- Vi ser forøvrig noe av det samme når det gjelder salat. Nordmenn var jo ”verdensmestre” i å spise kinakål. Ikke noe galt om den, men salget av ruccolasalat, hjertesalat og andre sorter peker oppover. Dette er dyrere varianter hvor bruttomarginene er høyere, men forbrukerne liker variasjon og kjøper det de har lyst på. Bare det siste halve året har et nisjesegment som frø- og belgevekster, herunder sukkererter, mais og bønner, økt 50 prosent i verdi i forhold til fjoråret. Forbrukerne verdsetter kort og godt det store utvalget, og belønner produsenter og handel med å kjøpe dyrere varer. Denne sjansen bør nå gripes begjærlig for å øke frukt- og grønnsakssalget ytterligere, sier Anne Bøhle Gjerset.
Dagligvarehandelen Tema; tlf: 67 58 36 08 - fax: 67 58 34 17 - e-postadresse: pal@dagligvarehandelen.no