Glimt fra nordnorsk potethistorie
Den første skriftlige omtalen av poteten er fra året 1537. En spanjol skrev:
Tor J. Johansen 

«En slags trøfler, melne røtter med god smak, en gave for de innfødte og en lekker rett, selv for spanjoler». Dette burde passe godt også for dagens Midnattsolpoteter. ***Til Europa kom poteten omkring 1550, først med spanjolene og like etter med engelske ekspedisjoner. Så tok det faktisk omkring 200 år før de ble innført og tatt i bruk i Norge i omkring 1750. De første sikre opplysninger om dyrking på denne tiden er fra Vestlandet. Dyrkinga tiltok gradvis utover landet, til tross for enkelte rykter om fare for spedalskhet, at man ble dum av å spise poteter og ikke minst ”fare for økt fruktbarhet(!)”. 
Nord-Norge er de første sikre opplysninger om potetdyrking fra Skjerstad Prestegjeld i Saltdalen (mellom 1761 og 1770). Men den ble ikke utbredt hos ”almuen” før på begynnelsen av 1790-tallet. I Troms finnes det dokumentasjon på innførsel til Tranø Prestegjeld i Tromsø Amt i 1805. Og i 1827 er det beskrevet forsøk på å dyrke poteter i Tana og Karasjok. 
Utover 1900-tallet og spesielt i mellomkrigstida og under siste krig var det sterk økning i potetproduksjonen. På denne tida var det store kampanjer for å få økt dyrkinga, forskingsstasjoner ble etablert og det var stor forsøksaktivitet med sorter, gjødsling og alt som angikk potet og potetdyrking.  I 1939 var det hele 71 demonstrasjonsfelt med poteter bare i Finnmark, mens det i dag er nesten ingen.  
Sørpå er det et fenomen som heter Ringerikspotet, og den sorten forlanges av mange til Lutefisken på fine Oslo-restauranter. Dette er en gammel sort fra tida før de moderne sorter blei utvikla. I nord har vi mange slike fenomener, der de mest kjente er Gulløye og Mandel. På grunn av effektivisering av landbruket og potetsjukdommer er de fleste av de opprinnelige sortene stort sett forsvunnet fra sørligere deler av Europa. I Nord-Nord-Norge derimot finnes fortsatt en god del gammelt sortsmateriale ute på bygdene. 
I 2005 samlet Bioforsk Nord inn noen ulike varianter fra Troms. Nærmere identifikasjon var tidkrevende, spesielt fordi en og samme sort kan opptre under forskjellige lokalnavn. Det er også mye sammenblanding av sorter, ofte gruppert som ”rødpotet” og ”kvitpotet”.
Noen eksempler på oppgitte sortsnavn var: Gammel rød, Rødpotet, Rød og Kvit Kvæfjord, Rød Mandel, Lang Svenske, Blåpotet, Svartpotet, Kampion, Komp, Russ, Vollpotet, Husholdar og Prestpotet. 
Av de gamle sortene er Gulløye hovedsorten i nord. Den var en periode nesten borte fra markedet. I dag er den på tur opp igjen, på grunn av sine unike kvaliteter og tradisjoner som en ekte nordlending. Kanskje andre spesialpoteter kan følge i dens spor, nå når eksklusivitet er på moten og betales godt for?
Dagligvarehandelen Tema; tlf: 67 58 36 08 - fax: 67 58 34 17 - e-postadresse: pal@dagligvarehandelen.no