Øko-strategene modene i bløt i arbeideringen nå sine økologiske mål må de ha handelen med på landet.ed hodene i bløt
Under Soria Moria-forhandlingene ble de rødgrønne partiene enige om ambisiøse målsetninger. Innen 2015 skal 15 prosent av matproduksjonen og matforbruket være økologisk. En arbeidsgruppe skal utarbeide en strategi som sannsynliggjør at målene nås.
Av Christian Dietrichson

Gruppen skal vurdere tiltak i alle ledd i verdikjeden fra primærproduksjon til forbruker. Den er sammensatt av statssekretærer og politiske rådgivere fra åtte ulike departementer. Politisk rådgiver Sigrid Hjørnegård (Sp) i Landbruks- og matdepartementet leder arbeidet og skal sørge for at strategien fremlegges i november.


På jakt
- Det er første gang man også har en konkret målsetning for forbruket. Den forrige målsetningen på ti prosent dreide seg om dyrkningsarealet.
Skal de ambisiøse målene nås, trenger vi en plan. Denne krever en prosess og forankring, sier Sigrid Hjørnegård.
Den forrige målsetningen innebar at ti prosent av dyrkningsarealet skulle være økologisk i 2010. De rødgrønne partiene har økt produksjonsmålsetningen med 50 prosent og trukket inn matforbruket. Samtidig er tidsfristen forlenget med fem år.
- Innebærer utsettelsen en erkjennelse av at det var urealistisk å nå det økologiske målet for 2010?
- Vi ser ikke dette som en utsettelse, men som en økning av målsetningen. I alle nordiske land ligger dessuten målene et stykke foran virkeligheten.


Økt interesse
På departementshold har man registrert den økte interessen for økologisk mat de siste årene. Med denne har man fått et bedre grunnlag for å nå de ambisiøse målene, mener man.
- Hvor langt har arbeidsgruppen kommet?
- Foreløpig er vi i gang med å kartlegge og har tatt i mot innspill. Vi er på jakt etter de rette tiltakene. Derfor vil vi se nærmere på de som har fått det til.
Jakten på det virkningsfulle innebærer blant annet en nærmere kikk på hvordan man har skapt øko-veksten i offentlig sektor i Danmark.
I arbeidsgruppens mandat inngår å få frem hvordan myndighetene kan øke forbruket av økologisk mat i sin virksomhet. I offentlig drevne kantiner og institusjoner har man størst mulighet til å påvirke og instruere.
Å få nordmenn til å spise mer økologisk mat i privatsfæren er betydelig mer utfordrende. Skal forbruksmålet nås, må likevel tusener overbevises om riktigheten av et mer økologisk kosthold. Da må handelen med på laget.


Handelen
- Vi ønsker dialog med handelen og hadde gode innlegg fra to av dagligvaregrupperingene på innspillsmøtet vårt i juni. Vårt klare inntrykk er at kjedene tar økologisk mat alvorlig og ser den som en interessant mulighet, fremholder Sigrid Hjørnegård.
Handelens interesse skyldes at flere forbrukere nå er opptatt av øko-mat, mener den politiske rådgiveren. De siste årene har det dessuten blitt iverksatt mange gode, økologiske tiltak fra bonde til forbruker.
- Helkjedeavtalen baseres på midler fra jordbruksavtalen og støtter samarbeid mellom aktørene i verdikjeden. Ordningen har forbedret dialogen mellom leddene i kjeden, konstaterer rådgiver Kristin Orlund.
Pengene kan imidlertid ikke gå til "økologisk fest og moro", men må resultere i produkter som ender i butikk.
- Nå i høst skal det gjennomføres en stor informasjonskampanje rettet mot forbrukerne. Kampanjen er et samarbeid mellom de fire dagligvaregrupperingene, opplysningskontorene og Debio.
Kampanjer kan virke, men har ingen garantert effekt. Et bredt sett med tiltak må til om man skal være i nærheten av målene i 2015.
- Hvilke felt betyr mest for måloppnåelsen?
- Den gode utviklingen i handelen er viktig. I tillegg har økt offentlig forbruk stor betydning. Det kan stimulere til økt produksjon. Vi skal også vurdere virkemidler som kan stimulere produksjonen, tilkjennegir Sigrid Hjørnegård.

Dagligvarehandelen Tema; tlf: 67 58 36 08 - fax: 67 58 34 17 - e-postadresse: pal@dagligvarehandelen.no