Øko-Norge på pulsen
Få kjenner tilstanden i Øko-Norge bedre enn Emil Mohr i Statens landbruksforvaltning (SLF). Den tidligere lederen i Debio ser med stor forventning fram til høstens butikk-kampanje, der Coop Norge, NorgesGruppen, ICA Norge og Helios gjør et felles løft for økologiske varer
- En grunn til at det økologiske ikke har tatt ordentlig av i Norge, er at vi ikke har fått i gang en skikkelig debatt omkring temaet, sier seniorrådgiver Emil Mohr i SLF til Dagligvarehandelen.

- Det er vanskeligere for folk i Norge enn i andre land, å se det spesielle i det økologiske. Det skyldes en generell oppfatning om at det vi produserer her i landet, både er rent og naturlig.

Norske forbrukere har stor tiltro til sine myndigheter. I Danmark har f.eks. all medieoppmerksomhet rundt pesticidrester i grunnvann, vært medvirkende til den store forbrukerinteressen for økologiske varer.


Markedsutvikling
Utvikling av økologisk landbruk og omsetning av økologiske landbruksprodukter, er et landbrukspolitisk satsningsområde der Statens landbruksforvaltning (SLF) har en sentral rolle på flere områder.

SLF har de siste tre årene forvaltet 38 millioner kroner årlig i jordbruksavtalemidler øremerket utviklingstiltak innen økologisk landbruk. Det kan søkes om midler til prosjekter innen veiledningstiltak overfor primærprodusenter, nasjonale pilotprosjekter, ulike tiltak innen markedsutvikling (herunder helkjedeavtaler), foruten at fylkesmennene får en del av pengene til regionalt arbeid.

- I jordbruksavtalene de siste årene har det særlig vært vektlagt tiltak for markedsutvikling. Et av de områder som synes å lykkes godt, er satsningen på helkjedeavtaler, dvs forpliktende avtaler mellom leddene i verdikjeden om produksjon og omsetning av økologiske varer, sier Mohr.

Bakgrunnen for satsningen på markedsutvikling har vært at man så at det var der utfordringen først og fremst lå i forhold til å få opp produksjonen. 

- Det har vært en forholdsvis jevn utvikling i produksjonen, men flaskehalsen har vært markedet. En forholdsvis liten andel når ut til forbruker som øko-varer. Eksempelvis har bare 10-15 prosent av det økologiske kjøttet nådd fram som økologisk vare. Andelen av økologisk melk har også vært lav, men her er det positiv utvikling.

Miljøeffekt
Det landbrukspolitiske engasjementet i økologi startet for alvor i Norge med  Stortingsmelding nr 19.1999-2000. Der ble det satt opp en målsetting om at 10 prosent av jordbruksarealet skulle være økologisk innen 2010, vel og merke dersom markedet tillot dette

Det var flere begrunnelser for å satse på økologi. Det handlet om miljø og å imøtekomme forbrukerinteresser, men også at det økologiske landbruket skal være en spydspiss for utvikling av landbruket generelt. Undersøkelser viser at forbrukeren selv fokuserer først og fremst på helse og kvalitet når de skal begrunne hvorfor de ønsker å kjøpe økologiske matvarer..

- Det man prøver å få fram er de såkalte samfunnsperspektivene. Hva produserer økologisk landbruk av samfunnsgoder?

Svaret kan blant annet være biologisk mangfold og bevaring av kulturlandskap. Men her trengs mer forskning for å få dokumentasjon, sier Mohr.

Han tror utviklingen av det økologiske landbruket i Norge også bidrar medr den ønskede smitteeffekt på det konvensjonelle landbruket.

- F.eks. har mekanisk ugressbekjempelse, slik det gjøres i det økologiske landbruket, medvirket til en utvikling av metoder som reduserer behovet for kjemisk ugrasbekjempelse. At det eksisterer et økologisk landbruk gir sannsynligvis også større bevissthet om bruk av plantevernmidler generelt. 


Nye målsettinger
I regjeringserklæringen fra oktober 2005, Soria Moria-erklæringen, er det nedfelt nye målsetninger for økologisk landbruk og produksjon. Nå skal 15 prosent av matproduksjonene og matforbruket i 2015 være økologisk.

Hovedvekten er således flyttet fra arealer til produksjon. Og størst mulig andel skal være norsk.

- Dette er så nytt at alt ennå ikke er helt definert. Men det er en høy målsetning som krever større innsats, konstaterer Mohr.

Mens produksjonen har stoppet opp litt, skjer det mye i markedet nå. Både Coop og NorgesGruppen opplevde stor øking i salget av økologiske varer i sine forretninger sist år og kjennskapet til Ø-merket er blitt høyere blant forbrukerne.

- Inntrykket er at Ø-merket blir mer og mer kjent, sier Mohr, som ser tegn til at ting vil begynne å skje også i produksjonen fremover.

- Stagnasjonen i produksjonen skyldes nok ikke bare dårlig markedsutvikling, De mest interesserte har lagt om til økologisk produksjon allerede. Men dårlig markedsutvikling og liten evne til å ta ut merpris har betydd mye. For å lykkes med produksjonen, må det være et godt marked. 


Felles løft
- Hvilke andre tiltak gjøres nå for å utvikle markedet utover helkjedeavtalene?

- Som en del i markedsarbeidet ble det i jordbruksavtalen i fjor avtalt å gjøre noe med generisk markedsinformasjon. Det ble gitt en anmodning til opplysningskontorene om hva de kan bidra med i en slik sammenheng. Inneværende år har de laget en større utredning om hvordan satsningen må være for å nå 15 prosentsmålet. Et annet initiativ fra SLF er butikk-kampanjen som starter i slutten av september.

Den er et felles løft fra Coop Norge, NorgesGruppen, ICA Norge og Helios. SLF har bidratt med midler, i tillegg til kjedene selv.

Kampanjen omfatter annonser, butikkaktiviteter og synliggjøring i butikk, der Ø-merket vil står sentralt. Kampanjeelementene finnes igjen i butikkene i kampanjeperioden.

- Det er spennende at handelen går sammen og gjør noe, og de har kommer frem til veldig interessante løsninger, sier Mohr.
Dagligvarehandelen Tema; tlf: 67 58 36 08 - fax: 67 58 34 17 - e-postadresse: pal@dagligvarehandelen.no