Involvér forbrukerne i produktutviklingen:
Penger å spare!
- Næringsmiddelindustrien kan redusere kostnadene til produktutvikling betydelig gjennom grundige forundersøkelser av forbrukernes holdninger, verdier og smak.
Det sier sjefkonsulent Anne C. Bech i Jysk Analyse A/S i Ålborg til Dagligvarehandelen. Forutsetningen er imidlertid at dette skjer på et tidlig tidspunkt i utviklingsfasen:

- Produktutvikling krever mange ressurser. Jo mer som kan gjøres på skrivebordsnivå, jo mer kan industrien maksimere markedsmulighetene og minimere risikoen for fiasko.

En systematisk fremgangsmåte muliggjør også en raskere innovasjons- og lanseringstakt til lavere pris.


Felles prosess
Bech vet hva hun snakker om. For noen år gjennomførte Jysk Analyse A/S en case-studie på pølseforbruk i Danmark i samarbeid med Danske Slakterier. Hensikten var å synliggjøre ”Forbrukervinkelen i produktutvikling av matvarer”.

Samtidig ville man illustrere en systematisk og metodeorientert produktutvikling, i tillegg til det svært viktige samarbeidet på tvers av produksjon, utvikling og markedsføring - og ikke minst verdien av en felles beslutningsprosess.

I prosjektets planfase gjennomførte Jysk Analyse 1 000 telefonintervjuer, etterfulgt av to gruppeintervjuer.

Intervjuobjektene var hovedansvarlige for innkjøpene i sin husholdning og ble valgt ut på bakgrunn av en tilfeldig stikkprøve. Hensikten var å finne ut av kundegrunnlaget til kategorien, hvem det ville være attraktivt å ha som kunder fremover,  hvilke fordeler forbrukerne ser i produktet, samt barrierer og muligheter.


Usunn
Intervjuene viste at pølsens største fordel er at den er rask og enkel å tilberede. Det er populær barnemat, smaken ble også betegnet som en positiv egenskap.

Imidlertid oppsto det en diskusjon om det er pølsenes egensmak eller tilbehøret som gjør at pølser smaker godt.

Pølsens største minus er at mange vurderer den som usunn. Mange oppfatter også kjøttet i pølser som avfallskjøtt av dårlig kvalitet. Forbrukerne har og vanskeligheter med å gjennomskue pølsene og hva som er forskjellen på dem.

Pølsene oppfattes heller ikke som ordentlig mat, og serveres ofte fordi det går kjapt og greit. Et typisk utsagn: ”Innerst inne vet jeg at dette ikke er noen god løsning, men det er tross alt en løsning”.

- Pølsens negative omdømme tydet på en fremtidig negativ utvikling av markedet. På lang sikt kunne man bedre pølsens anseelse ved å jobbe med kjøtt- og innholdet. Det viste seg også å være et prisfølsomt marked med relativt begrensede merkepreferanser – bare 24 prosent av forbrukerne var villige til å betale mer for pølser, sier Bech.


Informasjon
Oppgaven var nå å utvikle en velsmakende pølse som ”Familien Danmark” kunne servere som hovedmåltid med god samvittighet til både barn og voksne.

- Det er selvsagt flere måter å angripe den praktiske produktutviklingen på, men det viktigste er å bygge på den samlede informasjon man har til rådighet.

Dette gjelder kunnskap om markedets og forbrukernes ønsker sett i sammenheng med viten om sensoriske egenskaper av egne og konkurrentenes produkter. Råvarekunnskap, ingredienser og ikke minst oppskrift- og prosesstekniske muligheter og begrensninger, spiller også en viktig rolle.

Vi bestemte oss i første omgang for å undersøke hovedingrediensene kjøtt- og fettinnhold, samt hakningsgrad og krydder. Dette fordi kjøtt- og fettinnhold har en direkte relasjon til de kravene som forbrukerne stiller om pølser med mindre fettinnhold. Hakningsgrad og krydder fordi disse to faktorene har størst innflytelse på pølsenes egenskaper.


- Inkludér forbrukerne!
Danske Slakterier fremstilte så ni prototyper på pølsevarianter som ble blindtestet mot pølser som allerede var i handelen.

Det var oppsiktsvekkende at alle protoypene oppnådde høyere karakterer enn de pølsene som allerede var tigjengelig i handelen. Best karakter fikk en pølse med 82 prosent grovhakket kjøtt, 20 prosent fett og med en på forhånd definert krydderblanding.

- Vi gikk dypere ned i datamengden, og fikk et tydelig bilde av hvilke produktegenskaper ”Familien Danmark” ønsker pølser skal ha. Siden utgangspunktet var å lage et funksjonsdyktig case, ble det ingen produktlansering. Men vi dokumenterte til gangs at det er viktig med felles beslutningsgrunnlag i forbindelse med utvikling av nye matvarer og kunnskap om forbrukernes holdninger, atferd og preferanser.

Denne viten kan man bare få ved å inkludere forbrukerne i produktutviklingen av nye dagligvarer, sier Anne C. Bech.
Dagligvarehandelen Tema; tlf: 67 58 36 08 - fax: 67 58 34 17 - e-postadresse: pal@dagligvarehandelen.no