Kontroll og vedlikehold med fokus på lekkasje
Når jeg har valgt denne tittelen, så har det sin årsak i at lekkasjer ofte er en konsekvens av festere som er løsnet, nediset fordamper, høyt topptrykk, slakke reimer eller andre forhold som medfører at anlegget får en annen drift. Det er min oppfatning at daglig kontroll er den mest effektive måten å forebygge for lekkasjer og det er også beste måten å avsløre lekkasjer på et tidlig stadium.
For noen år siden sa vi gjerne at de viktigste forhold ved pass og vedlikehold var å unngå utilsiktete driftsstopp, begrense svinn og energiforbruk, gi anlegget en lang levetid. Men dagens priser og avgifter på kuldemedier setter lekkasjeproblematikken i fokus.


Viktig med oversikt over anleggets kuldemedium og mengden
Det er i utgangspunktet viktig å ha en oversikt over hvilken type kuldemedium anleggene har og mengden av påfylt kuldemedium for å vite hva man skal bruke kreftene på, når det gjelder å finne lekkasjer.

Det er i dag meget stor forskjell på priser og avgifter på de forskjellige kuldemediene. De kan gjerne variere mellom kr 100. og kr 1000. pr. kg. På den måten for man en idé om hvilke anlegg man skal overvåke spesielt og hvilke økonomiske konsekvenser en lekkasje har.

Det kan kanskje være slik at man bør skifte kuldemedium, installere gassalarm, skifte ut flarekomponenter med loddekomponenter eller bytte ut hele anlegget.

Det finnes i dag mange anlegg med flere hundre kilo R404A eller R-507. Regner man en kilopris på kr. 1000 så snakker man om store penger


Daglig kontroll og forebyggende vedlikehold
er blitt sentralt i mitt virke etter at jeg etter 40 år som entreprenør sluttet i juni i år og begynte på nytt med blanke ark. Dette startet ved en tilfeldighet hvor en kunde fikk problemer med Mattilsynet og ba om hjelp.

En gjennomgang av anlegget viste at mye av problemet skyltes dårlig daglig tilsyn. Jeg laget derfor et opplegg med en enkel sjekkliste. Dette førte i sin tur til at de spurte om jeg kunne foreta en ukentlig kontroll av anleggene.

Dette førte igjen til at andre av mine tidligere kunder har bedt om tilsvarende løsninger og jeg har derfor nå kontroll av en god del anlegg. Noen har kontroll én gang i uken, andre hver 14 dag og andre igjen en gang i måneden.


Fra en til tre timer
En slik sjekk med reisetid tar fra 1 time til 3 timer avhengig av størrelse og kompleksitet når man har lang erfaring og et trenet øye. Men jeg er overbevist om at opplegget har vært god forretning både for kundene og for meg.


Enkle sjekklister
Sjekklistene er relativ enkle og er tilpasset hvert enkelt anlegg og kontrollen bør føres noenlunde på samtid hver dag for at referansene skal være de samme f. eks vil avriming eller innlasting med åpne dører forandre avlesningen.

Skjemaene kan se ut som vist på figuren. Når skjemaene fylles ut, skal man fylle inn øyeblikks verdier og det medfører at det kan være behov for en kommentar i det høyre feltet.


Seglass og trykk viktig når det gjelder lekkasjer
De to viktigste kolonnene når det dreier seg om lekkasjer er, er seglass og trykk. Når det gjelder trykket, er det først og fremst målingen av lavtrykket som viktig.

Når man skal kontrollere seglasset, så kan det være vanskelig. I utgangspunktet skal seglasset være blankt, men de fleste av oss entreprenører vet at det kan boble uten at det nødvendigvis er feil på anlegget. Spesielt er dette knyttet opp mot hva som skjer på kondensatorsiden.

På skjemaet kolonne for seglasset merker jeg gjerne av med OK, svak bobling, bobling eller brusing. Bobling kan aksepteres om de andre forholdene med anlegget virker OK.


Brusing
Men brusing er uakseptabel og testing må gjennomføres. I tvilstilfeller kan seglass på receiver og lavtrykk verdiene være til hjelp.


En røff tommelfinger regel
Når det gjelder lavtrykket, så bruker jeg gjerne en røff tommelfinger regel: Det kan aksepteres at temperaturdifferansen mellom sugetrykk(målt i grader på manometeret) og romtemperatur er ca 10oC til 12oC. 

Eurovent 238 operer med temp. diff. 8oC på standard fordamper kjøl.

I mitt tidligere firma brukte vi mye 6 - 7oC diff.

8oC + trykkfall (bør være 0.5 til 1oC = 9oC (10oC)

Ut fra en vurdering av energiforbruket, er denne avlesingen svært viktig. Dessverre er det ikke sjeldent at man avleser en differanse på 20oC.  Dette er noe som tilsier at anlegget har et energiforbruk som er 20 til 40 prosent for høyt, avhengig av driftspunktet.


Høytrykket
knytter jeg gjerne til at det bør ligge på rundt 25 til 40 oC. vinterstid, uten varmegjenvinning og noe høyere på sommerstid. Også her bruker man et par prosent ekstra med energi for hver grad man unødvendig kjører med for stort topptrykk.

På mindre luftkjølte anlegg stiller man gjerne kondenseringstemperaturen på en drift som skal dekke hele året, fordi eksp.ventilen har problemer med for store variasjoner på topptrykksiden

I mitt tidligere firma brukte vi gjerne 30 til 35oC. Noen anlegg er laget for varmere strøk og går på 45C også vinterstid. Det er uakseptabelt


Oljestanden
merker jeg gjerne med OK eller L og H. Det viktige her er man får en vurdering av hvordan anlegget går, er det stabilt oljenivå? Kaster kompressoren olje? Er det naturlige avvik eller har anlegget et problem?

At oljetrykket tas med er for å ha en kontroll med kompressorens tilstand.


Timeteller
Hvis anlegget har timeteller så liker jeg også å registrere det jevnlig. Spesielt viktig kan en timeteller være i forhold til kapasitetsvurdering og andre problemer.


Signatur og dato 
er viktig fordi man på mange måter, henger bjellen på den ansvarlige dersom man ikke har gjort jobben


Servicehefte 
I tillegg ber jeg kundene henge opp en kladdebok som servicehefte på hvert aggregat hvor all service, med dato, kuldemedium og oljeforbruk skal registreres. På den måten får man kontroll med problemstillinger knyttet til anlegget, noe som vil hjelpe nye servicefolk og samtidig gir det eier kontroll med om et inngrepet er reklamasjon eller service.


Bruk sansene bevisst
En av de viktigste tingene med en daglig sjekkliste, er at man tvinges fysisk ned til anlegget. I den forbindelse skal man bevisst bruke sansene. Det er utrolig hva man kan avsløre dersom man har et bevisst forhold til hva man hører, ser, lukter og berører.


Rent og ryddig
Det er viktig å understreke at. ofte blir maskinrommet for kuldeanlegget også brukt som et avlastningslager med skrot og søppel. Da blir det straks vanskeligere å finne feilene. På et rent gulv oppdager man f. eks raskt selv en mindre oljelekkasje.

Et rent og ryddig maskinrommet er derfor en viktig forutsetning for godt vedlikehold av kuldeanlegget.

 

Øre
Det naturlig at vi bevisst bruker hørselen. Ved å lytte kan vi oppdage

ny eller annerledes lyd fra kompressor som kan ha sin årsak i feil trykkforhold som igjen kommer fra f.eks. for høyt eller lavt topp- eller sugetrykk

væskeslag

unormal vibrasjon

løs komponent

hyppig start/stopp av kompressor

prelling i el.tavlen

 

Øyne
Når vi er i maskinrommet bruker vi øynene og ser etter:

alarmlamper

oljedrypp

unormal ising eller mangel på ising

synlig vibrasjon

brente ledninger/komponenter i elskap.

 

Nese
Vi bruker også nesen til å registrere:

brente motorer eller komponenter

lukt fra sluk

lekkasje – olje.

brente ledninger eller komponenter i el.skap


Hånd
Litt håndspålegging er heller ikke å forakte:

Berøring rør – kald/varm - vibrasjon

Kompressor

Strupning i væskeledning

Kontroll av kjøle og fryserom

Man bør også legge turen innom kjøle- og fryserommene for blant annet å kunne oppdage.

Iset/rimet fordamper

Ulyd vifteblad som slår bort i is eller annet legeme

Usmurte/defekte vifter

Feil stabling av varer

Is/vann på gulv

De fleste av de punktene som er kommentert kan virke som om de ikke har noe med lekkasjeproblemer å gjøre, men ofte er de den forutgående hendelse som leder til lekkasje


Lekkasjesøking
I maskinrom kan det være fornuftig å få installert gass detektor som gir signal ved lekkasje til en lampe, PC eller lignende.


Elektroniske testelamper
kan i dag kjøpes for mellom  kr. 2.000. og kr 3.000. 

 
Sporstoff
Det eksisterer også et sporstoff som kan tilsettes oljen i kompressoren. Dermed kan man når dette er gjort relativt raskt og effektiv finne lekkasjen ved hjelp av lampe med ultrafiolett lys Denne lampen koster mellom kr3.000. og kr 4.000.


Stadige lekkasjer
Dersom gjentagne lekkasjer er et problem, bør man pumpe ned anlegget og trykkprøve anlegget på nytt med nitrogen opp til 90 % av påstemplet verdi på sikkerhetsventilen.


Typiske lekkasjepunkter
Typiske lekkasjepunkter i et anlegg er:

Kraner med sine hetter og spindler

-Ekspansjonsventil

-Shraderventiler/hettemutre– pakningen – finnes ofte på fordamper/kondensator og styrenheter.

-¼ rør rundt kompressoren

-Vibrasjonsdempere

-Pakkbokser

-Skrutilkoblinger

-Sikkerhetsventiler

-Selve fordamperen

-Headeren på kondensatoren

-Gjennomføringer gjennom vegg/tak 

 
Bare ett besøk av kuldemontøren
Hvis man i tillegg lærer seg til å definere hvilket anlegg som skal ha service, type kuldemedium og være spesifikk på feilen så kan man redusere behovet for at vedkommende kuldemontør må tilbake på jobben for å hente deler. 


Energiforbruk.
Vi skal være klar over at det kan være store besparelser på riktig drift av anlegget.


Uemballerte varer
Det bør vel også gjøres oppmerksom på at svinn fra uemballerte varer kan ha enda større økonomisk betydning.


Feil konstruksjon
Man må også være klar over at overordnete forhold som feil konstruksjon – dimensjonering ligger utenfor dette emne, men det får svært store konsekvenser for pass og vedlikehold.

Avsløringen av konstruksjons og dimensjoneringsfeil på kuldeanlegget krever betydelig kuldeteknisk kompetanse
Dagligvarehandelen Tema; tlf: 67 58 36 08 - fax: 67 58 34 17 - e-postadresse: pal@dagligvarehandelen.no