Kuldemedieregnskap – viktig for anleggseiere
Lekkasje på kuldeanlegg kan være kostbart. Spesielt når kuldemediet er av den typen med høyest særavgift. Enhver anleggseier bør derfor sørge for at det føres et kuldemedieregnskap for alle anlegg. - Dette er et viktig hjelpemiddel for å redusere antall lekkasjer ved at man kan ”luke ut svakheter” i  utstyr eller feil i rutiner, sier Tom Erik Hole i Buskerud Kulde AS
Man regner lekkasjeraten som prosentvis årlig etterfylling i forhold til anleggets totale fylling. Har man kun ett anlegg og dette tømmes fullstendig som følge av et rørbrudd, er lekkasjeraten 100 prosent i angjeldende år.

-Hvis man setter et mål om 5 prosent lekkasjerate, må altså dette anlegget ”holde tett” i 20 år for å tilfredsstille vårt ønske. Dette regneeksemplet viser at statistikken kun gir oversikt hvis vi kan sammenstille opplysninger for en gruppe anlegg, sier Tom Erik Hole, hvis firma fører kuldemedieregnskap for de kunder som har avtale om rutinemessig vedlikehold. .

-I praksis betyr dette at vi kan føre statistikk over mer enn 200 kuldeanlegg. Vi kan også se trender gjennom året eller over flere år.


Hvor mye og hvor lekker det?
Man skal være ærlig mot seg selv og mot sine kunder, mener Hole. En lekkasjerate under 3–4 prosent er i praksis uoppnåelig med tradisjonelle ”direkte ekspanderte anlegg”.

Hvis man betrakter en anleggsportefølje på f. eks. 50 nokså like butikker sett med kundens øyne, vil man kunne trekke ut en del interessant informasjon: Disse 50 butikker har en samlet fylling på til sammen 6000 kg kuldemedie. 3 – 4 av disse 50 anlegg står for nær 50 prosent av den totale lekkasjen.

- Det betyr at man alltid må holde oversikt over ”de sorte får”, og man bør ha en rullerende plan for utskifting av de dårligste anlegg. Hvis man har 50 anlegg i porteføljen og teknisk levealder er 15 år for et slikt anlegg, betyr dette at det bør byttes minst 3 anlegg pr. år, sier Hole. -Dernest viser våre regnskaper at anlegg med tørrkjøler lekker mindre enn anlegg med tradisjonell kondensator. Dette gjelder også prosentvis lekkasje, selv om fyllingen på disse anlegg er mindre enn for anlegg med kuldemediefylt kondensatorstrekk.

Årsaken til at denne anleggstypen lekker mindre er flere. Først og fremt er det langt mindre av anlegget som består av sårbare høytrykksrør, anleggene går med et jevnere og ofte lavere trykk. Det viktigste er kanskje at varmegjenvinningsdelen av anlegget ikke består av kuldemediefylte ventiler og batterier, noe som er hyppige lekkasjepunkter.


Hvilke øvrige punkter bør man holde under oppsikt ?
Kuldemedie regnskapet må inneholde opplysninger om hvor i anlegget lekkasjen oppstod. Var det en komponentsvikt eller en slitasje på rør eller maskindel ?

Er det flere liknende tilfeller i porteføljen ?

Kan det være god økonomi å bytte ”deler med dårlig statistikk” i forkant av eventuelle lekkasjer.

-For en kunde har vi nå konsekvent byttet alle dempersløyfer av eldre kobberrør mellom maskin og pressostat med kunststoffrør og nipler med støttehylse, opplyser Hole.


Komponenter som svikter:
Man har i dag tilgang på alminnelig gode komponenter. Produsentene har en rimelig god sluttkontroll og det er sjelden det kommer hele serier med feilprodusert utstyr ut på markedet.

Når komponentsvikt i nye anlegg allikevel forekommer blir det ofte en diskusjon i etterkant.

I de standard handelsbetingelser som benyttes er som oftest produsent eller importør kun forpliktet til å dekke ny komponent. Kuldemedie, avgift og eventuelle følgeskader må som regel avklares i hvert tilfelle. En viktig faktor her er hva anleggseier har gjort for å oppdage feilen tidlig og dernest bidratt til å redusere skadene.


Nye krav
EU avslutter i nær fremtid sitt arbeid med F-gass forordningen. Dette vil berøre norske kuldeanlegg. Bl.a. vil man få et formelt krav til halvt årlige tetthetskontroller av anlegget.

Kuldebransjen og Statens Forurensing Tilsyn (SFT) har hatt kontakt i sakens anledning.  Målet er å finne praktiske,- og gjennomførbare ordninger slik at man kan etterleve EU`s regler på en måte som er tilfredsstillende for alle parter.


Fremtidens anlegg
Varehandelen har allerede tatt i bruk CO2 som kuldemedie på fryseanlegg, indirekte løsninger på kjølesiden er også etablert med gode resultater.

-Med disse anlegg vil fylling og dermed  tap av kuldemedie reduseres betydelig, avslutter Tom Erik Hole.
Dagligvarehandelen Tema; tlf: 67 58 36 08 - fax: 67 58 34 17 - e-postadresse: pal@dagligvarehandelen.no