Kostnadsbesparende tiltak i forbindelse med butikkens varme- og kuldeanlegg
Dagligvarebutikker bruker mer energi enn alle andre yrkesbygg. Her er det penger å spare for den som gjør de riktige grepene.
I dagligvarebutikkene brukes mesteparten av elenergien til lys og til drift av kuldeanlegg . Feilaktig bruk av lyskilder er med på øke energibruken.

Det benyttes ofte kjøle-og frysedisker med kuldeaggregater på hver enhet. Fellesbetegnelse på slike anlegg er ”plug in”anlegg. Varmen som fjernes fra varene blir via en luftkjølt kondensator kastet ut i butikklokalet. I store deler av året får man da et overskudd av varme som må fjernes av ventilasjonsanlegget.

Produsenter av kuldemøbler har motstridene interesser å tilfredsstille. Produktene skal være  pakket i fargerik emballasje og de skal ligge i åpne kjøle- og frysedisker. I tillegg skal det være lys som rettes mot varene for at kunden skal bli oppmerksom på produktet. Resultatet blir at varene trekker til seg strålevarme fra lyskilder og dette betinger mer kulde for å opprettholde temperaturkravene.  

I en dagligvarebutikk er det mange mennesker som avgir varme. Med mange mennesker blir det også mye dørtrekk fra inngangsdører og dører inn til nedkjølte rom og fryseinnretninger.


Energiøkonomisering i butikken 
Ved energiøkonomisering i butikken bør en starte med å studere strømregningen og diskutere denne med elverket. Det en må se etter er :

- Energiuttaket for hver måned i året.

- Når inntreffer de høyeste effekttoppene.

- Bedrifter blir vanligvis fakturert for høyeste effekt og brukt energi i perioden. En slik analyse vil avdekke hvor en bør sette inn tiltak for å redusere strømregningen

- Flere av enøktiltakene i bedriften er like mye tiltak for å holde temperaturer i henhold til kvalitetskravene.

- Praktiske tiltak kan være å montere lokk på kjøle og fryseinnretninger, holde dører lukket eller montere sluser for inngangsdører og nedkjølte rom.

- Neste trinn kan være å se på lysbruken. Det en bør se etter er om en bruker riktige lyskilder og om disse er riktig plassert.

- En bør også ta opp med leverandørene emballasjevalget på kjølte varer. Emballasjen bør være slik at den reflekterer strålevarme fra produktet.


Kuldeanlegget
Når en har dannet seg et bilde av energibruken i butikken og rettet opp forhold som direkte er energisløsing, er det riktig å ta for seg kuldeanlegget. I større butikker har en gjerne sentralkuldeanlegg som forsyner kjøle og fryseinnretninger med kulde. Fordampere i fryserom og frysetorg må regelmessig avrimes for at en skal holde riktig temperatur. Ofte har en elektrisk avriming og da er det viktig å legge avriming til tider hvor en har det minste effektuttaket. Med varmgassavriming unngår en dette problemet samtidig som en sparer energi.


Varmegjenvinning fra kuldeanlegget  
Større butikker har vanligvis sentralkuldeanlegg med utendørs kondensatorer og varmegjenvinning hvor overskuddsvarmen fra kuldeanleggene benyttes til å varme opp inngående ventilasjonsluft. På vinteren fungerer dette bra, men store deler av året har en et kjølebehov i lokalene og da kan en ikke nyttiggjøre seg  overskuddsvarmen fra sentralkuldeanlegget. Men selv på sommeren blir en kvitt kondensatorvarmen uten å belaste ventilsjonsanlegget.

Når en bygger et nytt butikkanlegg i dag bør en installere et styringssystem som samordner oppvarming,ventilasjon og kuldeanlegg slik at en alltid får den mest økonomiske bruk av energien. 


Valg av kuldemedium
Det er mest vanlig å bruke syntetiske kuldemedier i dagligvarehandelen.. I 2010 stopper importen av HKFK som er det siste av de osonnedbrytende kuldemediene.

Hvis en fortsatt satser på å benytte syntetiske kuldemedier er alternativet HFK, som har høy drivhuseffekt når det slippes ut. For å begrense utslippene har Norge innført avgifter på HFK. De nye HFK kuldemediene som er mest brukt i dagligvarehandelen er HFK 404A og HFK 507. Prisen på disse inklusivt statlige avgifter ligger på ca. 850 kr/kg eks mva. Av dette beløpet utgjør avgifter ca. 625 kr/kg.

I 2002 registrete ICA Norge AS kuldemedielekkasje  på 200 av sine anlegg. Gjennomsnittlig  fyllingsmengde på disse anleggene var 175 kg. Hvert år lekket det årlig ut ca.13,5 % kuldemedium av den totale fyllingsmengden på anleggene.

En nyere internasjonal rapport viser at kuldemedielekkasjene innenfor dagligvarehandelen varierer stort. På global basis ligger årlig lekkasje på 30 prosent av fyllingsmengden, i USA 20prosent, i  Norge 12 – 15 prosent og Holland  4 prosent.. EU vil ved forordninger innføre tiltak for å unngå utslipp av klimagasser fra kuldeanlegg.

Det er gjort ganske mye de siste 10 til 15 år for å heve standarden på kuldeanleggene, men det finnes sikkert enda en del brukere som stadig har dårlig overvåkning av sine anlegg og store lekkasjer. Ofte er det slik at får man en kuldelekkasje forsvinner hele fyllingen. Bak de gjennomsnittstallene som foreligger er det noen store lekkasjer som trekker gjennomsnittet opp. Hvis en må skifte hele fyllingen  på et anlegg med 175 kg kuldemedium som koster 850 kr/kg betyr dette et tap på nærmere kr 150.000,-. I tillegg påløper det også kostnader for å tette og etterfylle anleggene. I noen tilfelle kan et enkelt utslipp koste kuldebrukeren flere hundre tusen kroner. 


Kuldemedieregnskap
Hvis en skal kunne danne seg et bilde av hva kuldemedielekkasjene  koster, er det nødvendig å føre kuldemediumregnskap. For å få fram riktige tall bør en kreve at kuldeentreprenøren bruker vekt som viser hvor mye kuldemedium som etterfylles og at dette dokumenteres med veieseddel som vedlegges fakturaen.


Naturlige kuldemedier
Naturlige kuldemedier har alle bedre energieffektivitet enn de syntetiske kuldemedier. De er også billigere, forårsaker ingen nedbrytning av ozonlaget og de gir i praksis intet bidrag til drivhuseffekten. For dagligvarehandelen er CO2 et godt alternativ både for nye kuldeanlegg og oppgradering av gamle kuldeanlegg.

Ved enhver nyinnstallesjon eller større ombygging bør naturlige kuldemedium være førstevalget.
Dagligvarehandelen Tema; tlf: 67 58 36 08 - fax: 67 58 34 17 - e-postadresse: pal@dagligvarehandelen.no