Avgjør alt
Å drive kalkunproduksjon er nesten som å stelle en flokk med små unger. 
Ole Simen Baldishol, kalkunprodusent på Nes i Ringsaker kommune i Hedmark har til enhver tid 3.500 stykker av dem. Det trives han med. Og kalkunene trives med han.
- Det er ekstremt viktig at kalkunene trives og har det bra. Det er målet med alt som skjer her. Og har de det bra, da har jeg det bra, sier han. Men det er næring Baldishol driver med. Så han legger til:
- Trives kalkunene, så betaler de tilbake i form av god vekst og fint kjøtt. Det er det som gir økonomien i driften. Baldishol har drevet med kalkun i fem-seks år. Før det var det kylling som var hovedproduksjonen på garden.

Godt miljø
- Men kalkun er en utrolig morsom produksjon å drive med, mener han. 
- Dyra (han bruker konsekvent det ordet, framfor fuglene) er utrolig sosiale. Når jeg kommer inn i kalkunhuset, strømmer de mot meg. Og når jeg går gjennom huset, kommer de etter. Nysgjerrige er de også. Lyder, lys, bevegelser, alt fanger interessen deres, forteller han. De vil vite hva som foregår. Vet de det, blir de trygge. 
- Det er små marginer i denne produksjonen. Alt må stemme. Fôret, vann, inneklima, alt må være optimalt, slår han fast. Det samme gjelder hygienen i kalkunhuset. Der er reglene strenge.
- Er det noe galt med en av disse faktorene, da merker jeg det med en gang. Da må det justeringer til. Det kan være så tilsynelatende bagatellmessig som en halv grads forskjell i temperaturen, sier han. Kalkunproduksjon er også høyteknologi. I kontrollrommet finnes det instrumenter som måler det meste. For eksempel forbruket av fôr og vann.

Erfaring
Men teknologien er en ting. Den er et nyttig hjelpemiddel. Men den er ikke tilstrekkelig.
- Stoler du på at maskineriet tar seg av alt, da kommer du til å tape, slår Baldishol fast.
- Resten handler om erfaring, kunnskap, og - ikke minst - kontakt med og kjennskap til dyra. Inne i kalkunhuset høres lydene fra de 3.500 hanene.
- Også på denne måten er det som med små unger. Man hører på barneskriket om det er noe viktig i vegen. Likedan er det med kalkunene, sier han.

Flis
 - Det er uhyre viktig å holde det tørt rundt dyrene. Så jeg strør med flis hele tida. For å understreke behovet for det, forteller han at en kalkunkylling leverer avføring 15 ganger om dagen. Ganges dette med 3.500 individer, blir det ganske formidable mengder. 
En bieffekt av den store mengden avføring er at Baldishol nå er sjølforsynt med gjødsel på jordene sine, hvor han ellers dyrker blomkål, bringebær og korn.

Dyktige 
PRIOR - I Sverige og Danmark har de omtrent gitt opp kalkunproduksjon. Men her i Norge får vi det til. Prior er også svært dyktige på produktutvikling, og forbrukerne finner stadig flere kalkunprodukter i butikkene, sier han. Hunnene vokser til de blir seks-sju kilo. Da er det stopp. Det er de som havner som festkalkun på julebordet til stadig flere. Hannene blir større. De blir til kalkunfilet og andre produkter. Baldishol reklamerer gjerne for kalkunkjøtt. - Det er noe av det sunneste kjøttet som finnes. Det er magert, og jeg har hørt påstått - uten å ha sett det dokumentert - at det inneholder større mengder av omega 3 enn fisk, sier han. Tre ganger i året skiftes besetningen ut. Da får han ny forsyning med kyllinger, 45 prosent høner og 55 prosent haner.

Dagligvarehandelen Tema; tlf: 67 58 36 08 - fax: 67 58 34 17 - e-postadresse: pal@dagligvarehandelen.no