Hvitt kjøtt:
- matvarenes kamelon
Vi spiser mer og mer hvitt kjøtt, og da spesielt kylling. Slik sett blir dette kjøttslaget et interessant ”studieobjekt”. Hva kan årsakene være til at nordmenn gjennomsnittlig øker sitt forbruk av hvitt kjøtt? 
Noen innlysende forklaringsfaktorer kan være økt og bedre utviklet markedsføring og generell økonomisk vekst. Andre forklaringer er kanskje ikke like åpenbare. 
Tall viser at de som spiser mest hvitt kjøtt er mellom 25 og 59 år, og bor i Oslo. Dette er egentlig ganske naturlig. Det er i de store byene de nye trendene først dukker opp. I Oslo finner man innovatørene; de som skaper nye trender eller de som først oppdager disse.

Dette dreier seg om unge, urbane mennesker som ikke er redd for å prøve noe nytt og som ikke er redde for å eksperimentere med maten. Det som er et klart fortrinn med det hvite kjøttet i denne sammenheng, er at det kan være en viktig ingrediens i alle slags trender. Dette fordi kjøttet er så mildt og kan kombineres med all slags krydder. Og fordi hvitt kjøtt spises over hele verden og i alle religioner. På denne måten blir det hvite kjøttet, og da spesielt kyllingkjøtt, en slags trendnøytral matvare. 

Eller sagt på en litt mer spektakulær måte; det opptrer som en matvarenes kameleon, en matvare som (i kraft av sitt universelle bruksområde,) forandrer seg i takt med de rådende trender.  Det kan fra et sosiologisk ståsted være fristende å se på mat eller matvarer som symbolske parametere. Hver gang man kjøper en matvare foretar man et valg; man velger én matvare framfor en annen.

Dette er en rasjonell handling i den forstand at man foretar et valg ut i fra gitte valgmuligheter og ens egne preferanser.  Men det er også en symbolsk handling hvis vi tillegger matvarene/næringsmidlene en iboende mening eller en symbolsk verdi. Vi kan slik si at det å velge hvitt kjøtt framfor andre matvarer, er en symbolsk handling og uttrykker en eller annen form for mening.

Det uttrykker rett og slett identitet. Andre forbrukervalg er enda tydeligere i så måte. For eksempel kan klesstil og musikksmak være viktig i ens egen identitetsbygging. Likeså kan altså matpreferansene være med på å forme ens identitet og å uttrykke ens kulturelle ståsted. Ved å velge kylling og kalkun til middag/lunsj, så sier dette noe om hva slags person du er – eller ønsker å være. En allment akseptert egenskap ved hvitt kjøtt er at det er et utpreget lett og sunt kjøttslag. Dermed kan det å velge hvitt kjøtt være med på å symbolisere en sunn og fornuftig livsstil, og å kommunisere en slags ernæringsmessig innsikt. I dette tilfellet kan preferansen for hvitt kjøtt uttrykke at man er en ressurssterk person eller familie. Og det er mest sannsynlig fersk kylling, eller ferske kyllingfileter, som symboliserer en slik verdi sterkest.

Sunnhet og sunt kosthold er antageligvis det hvite kjøttets tydeligste iboende mening. Videre vil eksempelvis ressurssterke personer kanskje velge matvarer som symboliserer nettopp at de er ressurssterke. Mindre ressurssterke personer vil ha andre preferanser når de velger matvarer: ”Verden smaker forskjellig for og sanses forskjellig av de forskjellige sammfunnslag i Frankrike, for så vidt som deres situasjon innenfor økonomien er forskjellig. Bourdieu er her først og fremst fenomenolog: han søker å tyde den iboende mening i forbrukergjenstandene, næringsstoffene m.m. Den tunge maten symboliserer allment tyngde eller pondus.

Den proletariske habitus er ofte tung, fordi proletariatet har lært seg å like det de må omgås og fortære. Omvendt symboliserer lett mat en materielt behagelig tilværelse på trygg avstand fra slitet. I begge tilfeller opptrer matpreferansene som motiverte tegn, det samme gjelder f.eks.grove og slitesterke klær.” (Dag Østerberg, Universitetsforlaget 1997). De senere år har særlig kyllingkjøtt gått inn som en mer vanlig matvare på alle middagsbord. Uavhengig av sosial status, utdanning, kjønn eller geografisk opprinnelse; kyllingforbruket er økende overalt. 

I et sosiologisk perspektiv kan man muligens forklare dette med å peke på hvordan matpreferansene til de såkalte innovatørene nå er overtatt av de mer tradisjonsorienterte forbrukerne. Kylling er rett og slett blitt en vanlig matvare. Dette har selvfølgelig med produktutvikling og markedsføring å gjøre.  Det som er gunstig for det hvite kjøttet er at innovatørene beholder denne preferansen selv om hvitt kjøtt er dagligdags. Dette fordi det hvite kjøttet er så anvendelig og kan inngå i nær sagt en hvilken som helst ny trend. 

Et viktig unntak er sushi-bølgen som nå har vart en liten tid; der er verken kylling eller kalkun med på moroa. Slik sett er det hvite kjøttet og da særlig kyllingkjøtt i en gunstig posisjon. Det bør ikke være noen samfunnsmessige begrensninger for kyllingforbruket. Det er tillatt i alle religioner, det er nøytralt og passer til alt av tilbehør og krydder.

Det egner seg like godt til fast-food som til såkalt slow-food. Det finnes i alle varianter, fra dyre gourmetprodukter til billige grillkyllinger.  Det kan være enkelt og raskt å tilberede, samtidig som man kan eksperimentere med kompliserte og tidkrevende gourmetmiddager. 
Kort sagt; kyllingkjøtt er etter hvert blitt en matvare som omfavnes av alle samfunnssjikt. Kyllingforbruket står ikke overfor større sosiologiske barrierer enn at disse enkelt kan brytes. 
Dagligvarehandelen Tema; tlf: 67 58 36 08 - fax: 67 58 34 17 - e-postadresse: pal@dagligvarehandelen.no