Ennå langt fram!
- Nordmenn spiser i gjennomsnitt 12 kilo kylling og kalkun i året. Ute i Europa spiser de nesten dobbelt så mye, i USA fire ganger så mye. Det viser hvilket enormt potensiale det hvite kjøttet har.

Åse Kringlebotn, daglig leder av Opplysningskontoret for egg og hvitt kjøtt, smiler lurt. Hun sitter med de beste kortene på hånden når hun oppfordrer ferskvaresjefene rundt om i kongeriket til å bruke våren til kreativ utvikling og spennende tenkning.

Presentasjonen
– Med kreativ og spennende mener jeg først og fremst måten vi presenterer det hvite kjøttet på. Standardpakningene er som de er, men kylling og kalkun er så mye mer enn gule skåler og annen emballasje.

Legg opp kjøttet i ulike stykningsdeler og -størrelser, marinér gjerne på forhånd, dryss over fargerike krydder og spennende urter, lag rulader og komponér lekre grillspidd. Kort sagt: Gjør det samme – og litt til – med det hvite som med det røde kjøttet! 

Sørg også for at kundene blir minnet om at hvitt kjøtt er noe av det sunneste vi kan spise. Bedre argument for salg enn helse og ernæring finnes ikke, sier en engasjert Kringlebotn – og legger til: 
– Alle butikkene må bli en del av hvitt-kjøtt bølgen. Og da nytter det ikke med tilbakelent holdning og tro på at dette går av seg selv. Den kritiske kunden er verken trofast eller stedbunden. Han eller hun går til de butikkene hvor utvalget er stort, presentasjonen er innbydende og kunnskapen blant de ansatte er størst.

Opplæring
Og med stikkordet kunnskap er Åse over på et av de temaene hun brenner mest for: Opplæring.  Hennes engasjement går langt ut over det Opplysningskontoret kan tilføre butikkene gjennom brosjyremateriell, råd og veiledning.
- Det er i skolen vi må begynne, og det er en skam at elevene enkelte steder må tegne pannekaker på tavla, fordi heimkunnskapslærerne ikke roper høyt nok når skolens ressurser fordeles. 

Borte
- Vi må erkjenne at kunnskapen om råvarer og ferdighetene innen matlaging aldri har vært på et lavere nivå enn nå. Dette skyldes også at dagens foreldre i liten grad involverer barna i matlaging i hverdagen hjemme på kjøkkenet. Mange foreldre vet dessuten ikke selv hvordan man baker et brød eller renser en fisk. Når vi har lite eller ingen kunnskap å videreformidle, er det stor fare for at verdifull kulturell tradisjon og matkultur går tapt. 
- Og på den kommersielle siden betyr lav kunnskap, redusert kjøpekraft. Ikke i form av penger, men om hvordan et godt måltid kan – og ikke minst bør – settes sammen. Det siste bør handelen merke seg. 

Økt butikkfokus
Åse Kringlebotn har ledet Opplysningskontoret siden tidlig på 90-tallet. – Vi var to da jeg begynte, nå er vi seks. Vi drømmer om å finne plass til en stilling øremerket opplæring av ferskvareansatte, men er ikke kommet i mål ennå. 

Det som imidlertid er klart, er at en nært forestående flytting til nye lokaler, vil bety et lenge etterlengtet demonstrasjons- og konferanserom. - Hit skal vi puljevis invitere de mange som jobber med egg og hvitt kjøtt ute i butikkene. Målet er å dele den verdifulle kunnskapen vi – i all beskjedenhet – besitter.  

Vi har et svært spennende prøvekjøkken med matkonsulenter i arbeid, vi kjører TV- kampanjer og har en betydelig produksjon av oppskriftshefter og annet opplysningsmateriell. Vi har bygget ut nettstedet egg.no, som beviselig er uhyre populært og vi arbeider aktivt ut mot skoleverket. En tung og viktig målgruppe er, ikke desto mindre, de som hver dag møter kunden i butikk, og vår årelange drøm om en tettere kontakt, skal nå bedres.
- Er ferskvarefolket på sin side flinke til å ta kontakt med dere?
- Noen er svært aktive, men mange hører vi aldri noe fra. Den siste gruppen kan selvsagt likevel være storbrukere av nett-tjenestene våre, eller på annen måte tilegne seg kunnskaper.
- Kan også vanlige kunder ta kontakt?
- Om de kan? Vi er til for forbrukerne- og alle kan ta kontakt. Ikke noe matspørsmål er for lite eller for dumt til at folk kan ringe eller maile oss. Smak bare på navnet ”opplysningskontor”!

Trygt
Samme dag som dette intervjuet gjøres, kommer meldingen om at 11- 12 000 kylling er avlivet og destruert i Østfold. I verste fall kan det bli snakk om å slakte ned 50 000 kyllinger. Årsaken er salmonellamistanke.
- Betyr dette at hvitt kjøtt ikke er trygt?
- Nei, snarere tvert imot. Hendelsen i Østfold viser at vårt finmaskede kontrollnettverk fungerer, ved at bakterier oppdages på et tidlig stadium. For natur og miljø er nemlig full av bakterier og det hender noen uønskede også kommer inn i kyllinghusene. 

Vi har faktisk verdens tryggeste egg, kyllinger og kalkuner! Aldri har noen blitt salmonellasyke fra norske egg eller norsk hvitt kjøtt. Dette er en situasjon vi er helt alene om, og som alle gode krefter sammen må søke å ta vare på. Økt internasjonalisering av matvarehandelen kan lett være en trussel mot trygg mat, siden smittepresset øker.
Dette er noe vi på Opplysningskontoret mener forbrukerne har krav på å få vite om. Forbrukerne må få valget: Trygge norske egg og kyllinger, selv om de er noe dyrere, eller utenlandske med en dokumenterbar risiko for sykdom?  
Opplysningskontoret har også i en årrekke ført en innbitt kamp mot misforståelsen om at egg øker kolesterolfaren. 

– Dette er kanskje verdens største myte om mat, men det har tatt lang tid før leger, annet helsepersonell og folk flest, nå endelig er med oss på å ”frikjenne” egget!  Og nå er heldigvis salget av egg på vei oppover igjen og mye eggende matglede er på vei tilbake i folks hverdag.
- Du styrer et Opplysningskontor hvor alt går den rette vegen, både med egg og hvitt kjøtt?
- Jo, men det er nok av utfordringer og fortsatt mye ugjort. Husk at hvitt kjøtt ”ikke fantes på norske stabbur” – det er noe helt nytt i norsk kosthold. Forbrukerne higer etter stadig mer inspirasjon, nye ideer og spennende oppskrifter. Derfor jobber vi ufortrødent videre.

Dagligvarehandelen Tema; tlf: 67 58 36 08 - fax: 67 58 34 17 - e-postadresse: pal@dagligvarehandelen.no