Tekst: Alf M Kristensen (bildet) , Forum for Kuldebrukere (FOKU) Foto: Arne Glomdal
 

I de siste 50 årene har norsk dagligvarehandel hatt en utrolig omsetningsøkning av kjøle og frysevarer. Kuldeteknikken har gjort dette mulig. Utmerkede syntetiske kuldemedier har gjort kuldeanleggene til allemannseie i hele næringskjeden, alt fra primærnæringene til den enkelte forbruker.

De syntetiske kuldemedier sammen med tilpassede komponenter gjorde det også enklere å bygge gode kuldeanlegg. I takt med økende etterspørsel etter plassbygde kuldeanlegg, var det  mange kuldeentreprenører som spesialiserte seg på denne type kuldeanlegg. Dagligvaremarkedet har alltid vært et prisbevist marked og med økende antall  tilbydere ble først og fremst innkjøpsprisene presset. En skal ikke underslå at dette kunne resultere i dårligere anlegg og  kuldemediumelekkasjer. Så lenge prisene på kuldemedie var lave og det heller ikke var noe forbud om å slippe ut kuldemedier, reagerte ikke kuldebrukerne på at de måtte etterfylle kuldemedie. Slik er det ikke lenger i dag.

 

Kuldeteknikken er på kollisjonskurs med miljøet  
Det er nå forbudt å installere kuldeanlegg med kuldemedier som bryter ned ozonlaget. Det mest aktuelle av slike kuldemedier er R 22 tilhørende gruppen (Hydro Klor FluorKarboner – HKFK). Importen for etterfylling av slike kuldemedier trappes gradvis ned og etter år 2010 stopper importen helt.

På slutten av 80 tallet fikk kjemikalieprodusentene det travelt med å utvikle nye syntetiske kuldemedier som ikke hadde ozonnedbrytende virkning og det kom en rekke gode kuldemedier på markedet som skulle erstatte de ozonnedbrytende kuldemedier. Selv om disse nye mediene (Hydro Fluor Karboner – HFK) ikke lenger har ozonnedbrytende egenskaper, er de fortsatt drivhusgasser som er opptil flere tusen ganger  mer potente enn CO2.

I siste halvdel av 90 årene fikk verdens miljøvernemyndigheter for alvor øynene opp for et nytt globalt miljøproblem, nemlig drivhuseffekten. Når vi i dag er bekymret for økt drivhuseffekt, er det på grunn av den betydning økte konsentrasjoner av drivhusgasser i atmosfæren har for klimautviklingen og livet på jorda. Dette ble også et nytt problem for bransjen.

 

Hva gjøres for å begrense bruken av kuldemedier med stor drivhuseffekt?     

Alle er enige om at utslippene av drivhusgasser må begrenses. Den mye omtalte verdensomspennende miljøavtalen under navnet Kyotoprotokollen som skal bidra til å redusere klimautslipp, er nå satt i kraft. I relasjon til denne, har Norge innført høye avgifter på drivhusfremmede kuldemedier (HFK/PFK) for å begrense bruk og utslipp av disse stoffene. EU arbeider for tiden med å innføre en rekke nye tiltak som vil bidra til å redusere utslipp av kuldemedier fra anlegg. Når dette regelverket blir vedtatt i EU vil trolig disse reglene også gjøres gjeldende for Norge, antagelig med virkning fra 2006/2007.

 

Valg av kuldeanlegg i dagligvarehandelen

En oversikt m/kommentarer over de viktigste anleggstyper en finner i en dagligvarebutikk er som følger:

 

Direkte systemer 

Et tradisjonelt bygget sentralkuldeanlegg med stor fylling av kuldemedier med direkte fordamping på det stedet hvor en vil ha det kaldt, kalles et direkte system. Er dette anlegget fylt med avgiftsbelagt HFK-holdige kuldemedier kan evt. lekkasjer påføre anleggseieren svært store kostnader. Lange og vanskelig tilgjengelige rørtraseer øker risikoen for lekkasje og gjør lekkasjesøkingen dessuten vanskelig.  Noen har kanskje en lekkasjegaranti på kuldemedie fra leverandøren, men en slik garanti er nok ikke evigvarende. Hver gang en får en lekkasje blir det spørsmål om hvem som er skyld i lekkasjen og hvem som skal ta kostnadene for service og etterfylling av anlegget.

 

”Plug in” anlegg 

For å unngå store sentrale fyllinger av kuldemedium har flere valgt å satse på såkalte ”plug in” anlegg. Med det menes kjøle- og fryseenheter med egne fabrikkbygde kuldeanlegg på hver enhet. Denne løsningen blir ofte valgt av kiosker og små butikker (Brustadbuer) og finnes for øvrig i stort antall i dagligvareforretninger. Dette er fabrikkbygde anlegg med korte rørstrekk. Erfaringsmessig er det mindre lekkasjer på disse anleggene enn plassbygde anlegg. Men fleksibiliteten er dårlig, og energigjenvinning er nær sagt umulig.

 

Indirekte systemer 

En annen løsning, som man for øvrig  finner i de fleste svenske dagligvarebutikker, er at en beholder et sentralt maskinrom, men satser på et fabrikkbygget kuldeanlegg med liten kuldemediefylling som kjøler ned et sekundærmedium, som igjen pumpes fram til de steder en skal ha kjøling. Dette er en gammel og kjent løsning som passer der hvor en bare ønsker kjøling. Men når en skal pumpe et sekundærmedium ved lave temperaturer er utvalget av sekundærmedier begrenset og pumpearbeidet er energikrevende. Til fryselager og innfrysning er derfor denne metoden lite aktuell.

 

Anlegg med naturlige kuldemedier 

Det er i dag mulig å frigjøre seg fra alle syntetiske kuldemedier og satse fullt ut på naturlige kuldemedier som f.eks ammoniakk NH3, kulldioksyd CO2 eller hydrokarboner (propan/butan).

Brukt som kuldemedie påvirker ikke disse stoffene det globale miljø, men de er ikke ufarlige for nærmiljøet. Ammoniakk er giftig, eksplosivt og selv i lave konsentrasjoner panikkskapende. Kulldioksyd fortrenger surstoff i trange rom og hydrokarbonene er svært brennbare. Men når en er klar over farene og tar forholdsregler, har det vist seg at de mest aktuelle naturlige kuldemedier kan brukes de fleste steder.

 

Hvorfor skal en holde seg oppdatert på kulde?

De tradisjonelle kuldeanleggene i dagligvarehandelen var etter hvert blitt så standardiserte at en kunne bygge gode kuldeanlegg bare en hadde nok erfaring. Dette har forandret seg ved at utbudet av kuldemedier og anleggsløsninger har aldri vært større enn nå. Dette setter krav både til kuldebruker og kuldeentreprenør til å holde seg oppdatert. Det må legges mer arbeid i å tilpasse kuldeanleggene til det formålet en skal bruke kulden til.

En butikkeier trenger ikke å ha inngående kunnskaper om hvorledes et kuldeanlegg skal bygges, men han må kunne så mye at han kan avgjøre hvilket anlegg som kan gi han de laveste livstidskostnadene på kuldeanlegget sett i forhold til resten av driften. Mye fokus legges på innkjøpspris og det kan være viktig, men det er like viktig å få driftskostnadene ned ved å sikre et minimum av lekkasje på anlegget, stabil drift og lave energikostnader. Enova sier at man må vurdere kuldeanleggene som en del av energisystemet i bedriften. Hvis optimalisering av kuldeprosessen kan være med på å senke den totale energibruken på bedriften kan det være aktuelt å støtte slike tiltak økonomisk. Enda viktigere er det å se på kuldeanlegget som en del av produksjonsprosessen. Det kuldeanlegget som gir det beste og billigste produktet må taes med i vurdering når kuldeanlegg skal anskaffes.

 

Kulderegnskap 
Produksjon av kulde representerer store driftskostnader i en dagligvarebutikk. Det er viktig å synliggjøre dette i bedriftens regnskaper. De kostnadene som en lettest kan få tak i er kuldemediumkostnadene, energikostnadene og servicekostnadene på kuldeanleggene.

Kostnaden knyttet til kuldemedie for hvert kuldeanlegg kan en enkelt beregne ved å føre et kuldemediumeregnskap. Måling av energiforbruket på hvert kuldeanlegg bør en ta opp med sin elleverandør. Servicekostnadene bør fremkomme i bedriftens regnskaper. Hvis en vil søke Enova om støtte til enøktiltak må en dokumentere energibruken før og etter at tiltakene er gjennomført.

 

Informasjonskilder 
Forum for kuldebrukere har i lang tid fulgt utviklingen i regelverket som har med kuldeanlegg og kuldemedium å gjøre. Dette har en formidlet gjennom FOKUsering som er å finne på FOKU sine hjemmesider www.foku.org. FOKUsering vil også formidle råd om hva dagligvarehandelen bør gjøre. FOKU har nylig hatt en temadag om dette emnet og regner med å følge opp dette i første halvdel av 2005.

Bortsett fra de råd som kuldeentreprenøren kan gi anleggseier, kan det også være nyttig å oppsøke foreninger hvor kuldeinteresserte personer møtes. Eksempler på slike foreninger er Norsk Kjøleteknisk Forening. Denne foreningen holder hvert år en større samling over flere dager hvor kulde og varmepumper er temaet. I tillegg holdes det temasamlinger som går som kveldsmøter. Nærmere orientering om foreningen kan finnes på Web: http://nkf-norge.com

 

Det finnes scandinaviske tidsskrifter som har som hovedtema kulde og varmepumper. Disse tidsskriftene er:

 

Scanref som utgies for kjøleforeningene i Danmark, Norge, Sverige, Finland og Island.

Nærmere orientering om tidsskriftet kan finnes på www.scanref.com

 

Kulde Skandinavia. Utgiver er Kuldeforlaget AS. Tlf. 67 12 06 59. Hjemmeside www.kulde.biz

 

(bt)Alf M Kristensen