Bot eller bedring?
–Som å få bot når man punkterer, mener Ole Jørgen Veiby i ICA Norge om konsekvensene av avgiften på import av HFK/ PFK-holdige gasser. Nye EU-regler kan i de nærmeste årene komme til å pålegge aktører i bransjen utstrakt inspeksjonsplikt og kontroll i tillegg til avgiften. Statens Forurensningstilsyn (SFT) mener kontroll uansett vil komme som en indirekte følge av det norske avgiftsystemet.
Tekst: Pål H. Christiansen


Bakgrunnen for innføringen av den norske avgiften lå i et ønske om å få brukere av kuldemedier til å minimere utslipp fra utstyr i bruk og eventuelt å gå over til mer miljøvennlige gasser.

- Effekten på global oppvarming pr. vektenhet gass er for hfk-gasser mye sterkere enn for C02, sier Torgrim Asphjell i SFT til Butikk i praXis. -Ønsket var å få bransjen til å bruke de gasser som bidrar til minst oppvarming, derfor er avgiften gradert etter hvor sterke gassene er. Mer miljøvennlige kuldemedier som CO2, propan og ammoniakk har ingen avgift i det hele tatt.

Gjennom avgiften vil man hindre at uønskede gasser slipper ut, og at gassene som allerede befinner seg i anlegg blir spart på og brukt om igjen eller destruert forsvarlig. Systemet med refusjon gjennom Stiftelsen ReturGass (SRG) støtter opp om dette.

 

Mer forsiktighet 

-Vil ikke et system med inspeksjon og kontroll slik det er lagt opp til i EU-forordningen sikre de samme hensynene?

-Kyoto-protokollen forplikter Norge til å begrense utslippene, men sier ikke noe om virkemidlene for å få til dette. Økt kontroll vil komme som en indirekte følge av avgiften og vi er nå et av de første landene som har et effektivt virkemiddel på plass for å begrense utslipp av disse gassene. Vi følger med på utviklingen innen EU, men det er et stykke fram til dette er avklart sier Asphjell.

-Kan ikke avgiftssystemet slå veldig hardt ut på enkelte aktører som er uheldige og kanskje føles urettferdig?

-Det er litt etter hvordan man ser på det. Akuttutslipp skal etter vårt syn få økonomiske konsekvenser. På den måten håper vi på mer forsiktighet. Det er mye man kan gjøre for å hindre utslipp, og da bli de økonomiske konsekvensene mindre, sier Asphjell.

 

Rammer hardt

-Avgiften kom over natten og ga ikke bransjen mulighet til å omstille seg. Handelen hadde tatt i bruk nye kuldemedier flere ganger for å imøtekomme nye krav, i forhold til hull i ozon laget, og gikk inn for en frivillig ordning med kontroll, men staten gikk for avgift.

Det er kuldeteknisk sjef i ICA Norge, Ole Jørgen Veiby, som slipper fra seg dette hjertesukket  på vegne av en av de store kuldebrukerne i norsk dagligvarehandel. Veiby mener avgiften rammer butikker med gamle anlegg urimelig hardt og kan ta knekken på dem økonomisk.

-Det kan sammenlignes med å punktere med bilen. Sommerdekkene begynner å bli slitt,  men ikke utslitt. Så få man bot for å punktere.

Til SFT ’s  håp om mer forsiktighet har Veiby følgende kommentar:  – Ingen slipper ut dette stoffet frivillig. Det koster jo nok som det er uten avgift. Det blir som å kjøre forsiktig slik at en ikke punkterer? Hvordan gjør man det?

Trass dette følger selvsagt ICA spillereglene som er satt opp og ser at man i fremtiden må bygge miljøvennlige kuldeløsninger som CO2-anlegg og indirekte anlegg. Ved fortsatt bruk av de gamle kuldemediene kan man i risikere at staten øker avgiften ytterligere. Med et snittutslipp på rundt 13,5 prosent på anleggene snakker man i ICA Norge om utgifter på rundt 12 millioner kroner i året bare til etterfylling.

-Investering i nye kuldeanlegganlegg i ICA Norge gjøres imidlertid i forhold til inntjeningen i den enkelte butikk. Butikken må selv bære kostnadene. Derfor er det ikke bare å kjøpe nytt, og selv når dette er aktuelt vil avgiften ramme når uhellet først er ute: Det eksisterende anlegget må etterfylles for å kunne drive til et nytt er på plass. Et uhell kan ta hele overskuddet fra butikken, konstaterer Veiby, som også har en kjepphest han gjerne tar opp i denne sammenheng:  Før den mye omtalte avgiften på kuldemedier ble vedtatt, ble det betalt inn penger til SRG for at denne skulle jobbe mot avgift.

- 55 kroner pr kjøpt kilo kuldemedium ble innbetalt for at SRG skulle lage en ordning som hindret avgift. Dette ble det forferdelige mange penger av. Disse pengene ble lagt på kistebunnen da avgiften kom. Dagligvarebransjen betalte til SRG for et prosjekt som ikke lykkes og overskuddet av disse pengene burde tilbakeføres bransjen til opplæring, mener Ole Jørgen Veiby.
Dagligvarehandelen Tema; tlf: 67 58 36 08 - fax: 67 58 34 17 - e-postadresse: pal@dagligvarehandelen.no