|
Denne utgaven av Butikk i praxis er laget i samarbeid med aktører innen kuldebransjen og tar for seg temaet Kulde.
I de siste femti årene har norsk dagligvarehandel hatt en enorm vekst i omsetningen av kjøle- og frysevarer. Kuldeteknikken har gjort det mulig å frakte, oppbevare og eksponere en rekke viktige varer til glede for forbrukerne og bransjen selv.
Bruken av ammoniakk som kuldemedium har vært økende de senere årene. Bransjen har stor tro på at ammoniakk også i fremtiden vil bli valgt i mange kuldetekniske løsninger.
I EU er man godt i gang med å utarbeide en ny forordning for såkalte Fluorholdige stoffer som blant annet HFK (Fluor Klor Karboner) som i stor grad benyttes i kjøle og varmepumpeanlegg i dagligvaresektoren. Forordningen består av en rekke tiltak som EU vil iverksette for å redusere bruk og utslipp av disse stoffene. Som EØS-nasjon forventes det at Norge vil innføre forordningen gjennom en ny forskrift umiddelbart etter at et endelig vedtak i EU har funnet sted. Det forventes at forskriften vil tre i kraft i 2006/2007.
Kulde, kjøle og luftkondisjoneringsanlegg representerer store driftskostnader i en dagligvarebutikk. Teknologien innenfor dette området er nå inne i en rivende utvikling. Valg av systemløsninger, anleggstype, kuldemedium samt vedlikehold og service er dessuten av stor betydning for butikkeieren. Det er derfor viktig at man holder seg oppdatert og ikke ukritisk overlater denne delen av virksomheten helt og holdent til andre.
Problemer med å holde rett temperatur for varer i kjøle- og frysedisker kan ha ulike årsaker. Noen stammer fra før varene i det hele tatt ankom butikken, noen fra selve leveringen og atter andre har oppstått i selve butikken. Her er de mest typiske årsakene:
Et stort antall norske butikker har – uten at eierne er klar over det – betydelige avgiftsbomber i sine kjøle- og fryseanlegg. En lekkasje kan koste hundretusener av kroner. Hvis forsikringen mangler…..og det gjør den hos de fleste.
–Som å få bot når man punkterer, mener Ole Jørgen Veiby i ICA Norge om konsekvensene av avgiften på import av HFK/ PFK-holdige gasser. Nye EU-regler kan i de nærmeste årene komme til å pålegge aktører i bransjen utstrakt inspeksjonsplikt og kontroll i tillegg til avgiften. Statens Forurensningstilsyn (SFT) mener kontroll uansett vil komme som en indirekte følge av det norske avgiftsystemet.
Det er neppe noe avfall i Norge som har en høyere verdi enn HFK-holdige kuldemedier. Dette har Staten sørget for gjennom innføring av skyhøye avgifter ved import av disse kuldemediene. Fra 01.07.04 innførte myndighetene også en tilhørende refusjonsordning som i prinsipp innebærer at avgiften refunderes når HFK innleveres som avfall til destruksjon. Refusjonsverdien kan dreie seg om flere hundre kroner pr. kg for enkelte typer kuldemedier.
Sommeren 2004 gjorde Mattilsynet i Asker og Bærum en undersøkelse i dagligvarebutikker der man satte søkelyset på de reelle temperaturene i kjøle- og frysedisker samt systemer for kontroll av temperatur. Resultatet viste stort sett tilfredsstillende temperaturer, mens gode kontrollrutiner og klare ansvarsforhold var mer mangelfullt.
|
TEMA 2009
TEMA 2008
TEMA 2007
TEMA 2006
TEMA 2005
TEMA 2004
|