Tekst: Christian Dietrichson
Axfood, Sveriges nest største dagligvaregruppering, har rundt 700 butikker og rikelige muligheter for å bli ranet. I året som gikk kunne konsernet likevel registrere en hyggelig utvikling. Antall ran og ransforsøk ble halvvert i forhold til 2002. Fjoråret medførte syv ran eller forsøk mot 14 tilfeller året før.
Prioritert av konsernledelsen
- Vi startet et mer systematisk sikkerhetsarbeid første halvår 2001. Den gangen hadde vi 16 ran eller ransforsøk årlig, forteller konsernsikkerhetssjef Monica Hallin.
- Er dere mer eller mindre plaget med ran enn de andre blokkene i svensk dagligvarehandel?
- Med den gledelige nedgangen er våre problemer naturlig nok redusert. Ifjor fikk ICA og Coop den motsatte utviklingen med en økning i anslagene mot sine butikker på 12 prosent.
Det forsterkede sikkerhetsarbeidet innebærer en ny organisering med heltidsansatte sikkerhetssjefer i alle Axfood-selskaper. Konsernet har i tillegg en gjennomarbeidet strategi for rutiner og teknikk. Et eget rapporteringssystem sørger for god oversikt over sikkerhetssituasjonen og mulighet for å reagere der man finner svakheter. Ett vet man sikkert: Uorden i butikkene øker ransfaren.
- I Axfood er det enighet om hvordan man skal arbeide på dette området. At ledelsen oppfatter og viser at sikkerhet er viktig, har stor betydning, fremholder Monica Hallin.
Sperres om natten
Skal man sikre seg bedre mot ran, er det vanskelig å komme utenom de tekniske hjelpemidlene.
- I de senere år har Axfood oppgradert innbruddsalarmsystemet. Vi har utarbeidet en standard vi holder oss til. I denne ligger blant annet klare sperretider i butikkene, det vil si perioder på døgnet ingen kan komme inn. Normalt vil det være fra kvelden til morgenen.
Til noen butikker har Axfood kjøpt sikkerhetskassen Cashguard som holder kontanter innelåst i et lukket system. Dette sikrer mot direkte ran av kassene. Til den alminnelig utbredte utrustningen hører overfallsalarm i kassene og bærbare alarmer for personalet. Seddelbokser sørger for at de mest fristende "gulrøttene" gjøres utilgjengelige for ranere.
- I en del av butikkene har vi overvåkningskameraer, men ikke i alle. Hvilke som får, avgjøres etter en lokal vurdering. Kameraer hindrer som regel ikke ran fordi ranerne maskerer seg. Likevel kan kameraovervåkning i mange tilfeller hjelpe politiet, understreker Monica Hallin.
Vaktselskaper overtar risikoen
Svikter butikkpersonalet, vil sikkerheten også svikte mange steder. Altså må det opplæring til. Fra høsten 2002 har butikksjefene til Axfood blitt sendt på kurs, en hel dag Monica Hallin har ansvaret for.
- Hva med butikkmedarbeiderne?
- Vi har en avtale med et vaktselskap som kjører et tre timers obligatorisk kurs i butikkene. Selskapet kommer når butikksjefen bestiller det. Høy turn-over gjør at kurset skal kjøres to ganger i året. I tillegg er sikkerhet et fast tema på personalmøtene.
Butikkene må regelmessig melde fra om sikkerhetsarbeidet sitt gjennom Axfood Blue, det databaserte rapporteringssystemet som omhandler også brann og tyveri. Sammen med innleid hjelp foretar Axfood ellers risikoanalyser av den enkelte butikk.
- Fra og med ifjor lar vi vaktselskaper hente kassebeholdningene. Når vekterne har kvittert ut pengene, er det vaktselskapet som har risikoen. Fra da av er det selskapene og politiet som må håndtere ranerne, sier Monica Hallin.
Slik sikrer Axfood seg mot ran:
*Prioritert område hos konsernledelsen
*Fulltids ansatte sikkerhetssjefer i alle selskaper
*Gjennomarbeidet strategi for rutiner og teknikk
*Databasert system for regelmessig rapportering om
sikkerhetsarbeidet i butikkene
*Kameraovervåkning i utvalgte butikker
*Fast standard for innbruddsalarmen
*Overfallsalarm i kassene og bærbar alarm for personalet
*Sperretider der ingen kommer inn i butikkene
*Seddelbokser
*Sikkerhetskassen Cashguard i utvalgte butikker
*En dags sikkerhetskurs for butikksjefer
*Tre timers obligatorisk sikkerhetskurs i butikkene to
ganger i året
*Risikoanalyser av butikker
*Vaktselskaper henter kassebeholdningene
