Min verste handleopplevelse:
Bomtur til Alma Ata
Denne utgave av "Min verste handleopplevelse" har følgende tema: Rengjøring/vaskemidler/utstyr. Da jeg leste oppdragets innhold gikk sannheten opp for meg med full tyngde: Jeg er blank på området! Jeg har rett og slett ingen slik handleopplevelse. Det er ikke jeg som går til innkjøp av disse remediene. Grønnsåpe er alt jeg kjøper, og den har det aldri vært noe tull med. Så hvordan komme ut av denne spalten med æren i behold?

Jeg må ganske enkelt skaffe meg en handleopplevelse på området. Men først må jeg få opp motet. Til det trengs et raskt resymé av hva jeg faktisk kan:

Jeg holder meg selv og barna rene, jeg lager god mat, jeg forteller eventyr og kan lese et barns ansiktsuttrykk, og passer ellers mitt arbeid. Men det er altså ikke dette de vil høre om. Er det nå jeg skal konsultere Jon Almaas som vasker do i smoking? Nei, det er nå jeg skal få sving på sakene selv.

 

Bare Ata er Ata  

Vage barndomsminner dukker opp. Beholdere med skurepulver. Innholdet sjekket jeg aldri, men selve emballasjen var blankere enn glanspapir. Var den blå eller rød? Kanskje begge deler, og "ATA" stod det med store bokstaver på skrå. Og vasken, badekaret og aller minst do var noensinne skittent der hjemme, selv om jeg aldri observerte far vaske noen av delene iført dress og slips.

Så bærer det ut for å gå til innkjøp av Ata, muligens proppfullt av miljøgifter, men som i alle fall fikk ting rent.

Utvalget av rengjøringsmidler er overveldende. Altfor overveldende! Men en ganske alminnelig Ata i skinnende pappkartong er ikke å se. Bare plast og jåleri og jukseklutene som jeg pleier å kjøpe i smug, til å tørke over komfyr og kjøleskap med.

Men jeg er ikke kjent for å gi opp i første runde, så jeg leter til jeg finner en ansatt. Hun er neppe fylt tyve år.

 

Redningen 

-Ata, sier jeg lavt og peker mot den ende1øse reolen med vaskemidler og utstyr jeg ikke forstår meg på. -Jeg pleier a bruke Ata, gjentar jeg.

Men tyveåringen har aldri hørt om Ata. Hun betrakter meg med skeptisk blikk, som om det var et ganske annet hvitt pulver jeg var ute etter.

-Glem det, mumler jeg, mens jeg griper en pakke av jukseklutene. Redningen som får ordentlige husmødre og andre vaskere til å se skrått på samlebåndet før de gir meg et kort og nedlatende blikk.

Det tåler jeg. For jeg skal hjem å lage mat. Jeg skal hjem å fortelle eventyr. Og så bare nevner jeg i en utstudert tilfeldig bisetning til mannen min om han kan være så snill å raske med seg noe effektivt rengjøringsmiddel neste gang han er i butikken.

 

Nelly Rubina
Dagligvarehandelen Tema; tlf: 67 58 36 08 - fax: 67 58 34 17 - e-postadresse: pal@dagligvarehandelen.no